Susannas Gunvor Hofmo-innspillinger finner veien til en av årets mest uvanlige plateutgivelser

5

Susanna

«Jeg vil hjem til menneskene – demoer. Susanna synger Gunvor Hofmo»

Susanna Sonata

Dette må være en av årets mest uvanlige plateutgivelser, og samtidig en av de mest kjærkomne: I jubileumsåret for etterkrigstidens store poet Gunvor Hofmo (1921–1995) har det ikke vært mulig å høre Susanna Wallumrøds kritikerroste innspillinger av Hofmo-tonsettinger fra 2011. Selskapet som ga ut «Jeg vil hjem til menneskene: Susanna Wallumrød synger Gunvor Hofmo» har trukket innspillingene fra strømmetjenester og destruert de fysiske platene, etter uenighet om avregning.

I protest, og for å gjøre disse sangene tilgjengelig igjen, har Wallumrød nå gitt ut prøveinnspillingene, som hun selv har rettighetene til. På 2011-albumet var dette materialet gjort med fullt band, som bl.a. inkluderte Hans Magnus Ryan (Motorpsycho) på gitar. Her er det bare Susanna Wallumrød og et piano (det vil si, minst to pianoer, elektrisk og akustisk). Slik fremstår denne utgivelsen som en logisk forlengelse av fjorårets glimrende «Baudelaire & Piano», selv om disse innspillingene altså er gjort for ti år siden.

2021- og 2011-innspillingene er egentlig to forskjellige plater, med hver sine kvaliteter, og demo-utgaven er langt mer enn bare en erstatning. Versjonene på denne plata er kortere, mer skisseaktige, og også mer direkte. Noen av låtene på den opprinnelige plata ble litt for mye, litt for nedlesset, syntes jeg. Det demo-plata taper i variasjon, vinner den på nerve og tilstedeværelse.

[ – Diktene til Gunvor Hofmo grep meg fra første gang jeg møtte dem ]

Gunvor Hofmos dikt er umiddelbare og slående, hennes språkverden er fylt av natt, mørke, ild, død, evighet og stjerner. Hofmos dikteriske kraft fyller disse begrepene med ny intensitet. Det klarer også Susanna Wallumrød. Hun synger så glassklart, så rett på sak, så modig, der hun møter Hofmos eksistensielle fortvilelse i øyehøyde, og formidler den videre, uten å tilby enkel trøst eller forskjønnelse. Her er ingen overdrivelser. Ingenting klinger usant.

Demo-plata inneholder 15 spor mot 13 på den første plata, selve Hofmos signatur-dikt – «Det er ingen hverdag mer» – er ett av demo-sporene som ikke ble utviklet for band. Det kan ikke være fordi pianotemaet eller låtkonstruksjonen er noe svakere enn de andre, og vokalen er en av platas beste.

Utvalget av dikt er vektet mot Hofmos tidlige periode. På demo-plata er hele sju av sangene fra Hofmos debutsamling «Jeg vil hjem til menneskene» (1947). De øvrige strekker seg ikke lenger enn 1976, Hofmo skrev sterke dikt i 20 år etter det, så her ligger det åpent for Wallumrød å lage en late period Hofmo-plate – “Det er sent”.

* Susanna synger Gunvor Hofmo på Deichman i Bjørvika 23. november

[ 100-årsdag for "Mørkets sangerske": Hun så sin kjæreste bli sendt i døden  ]