Nyheter

Sanger fra tredje etasje

I tjue år satt Gunvor Hofmo i denne OBOS-blokka og skrev dikt, uten å gå ut av leiligheten. Nå har Susanna Wallumrød satt musikk til Hofmos dikt og gir dem ut på plate.

FRA ARKIVET: Denne reportasjen ble opprinnelig publisert i Dagsavisen 15. mars 2011. Vi republiserer den i anledning utgivelsen av «Jeg vil hjem til menneskene - demoer»

«Jeg vil hjem til menneskene», het diktsamlingen Gunvor Hofmo debuterte med. Det er også tittelen på plata der Susanna Wallumrød (31) synger Gunvor Hofmos dikt, med et band som bl.a. Inkluderer Motorpsycho- gitarist Hans Magnus Ryan.

Men Hofmo selv klarte aldri helt å finne helt hjem til menneskene. Hun endte opp i isolasjon i en blokkleilighet ved Ekeberg, hvor vi står nå sammen med Susanna Wallumrød. Her bodde Hofmo i de siste 20 årene av sitt liv, i det som var hennes mest produktive periode, hvor hun skrev 11 av sine totalt 20 diktsamlinger, og i kjellerboden ble det funnet flere hundre uutgitte dikt av like høy kvalitet. Her satt hun alene og røykte, leste aviser og bøker, og skrev dikt fylt av lidenskap og ensomhet, sorg og død, rop på Gud under en mørk himmel.

– Diktene til Gunvor Hofmo grep meg fra første gang jeg møtte dem, sier Susanna Wallumrød.

– Men jeg føler ikke nødvendigvis at jeg forteller Gunvor Hofmos historie ved å synge disse tekstene. Det kan like godt være min egen historie. Eller lytterens.

Wallumrød har gjort seg bemerket både i inn- og utland gjennom duoen Susanna & The Magical Orchestra, der hun har gjort skjellsettende versjoner av bl.a. Joy Divisions «Love Will Tear Us Apart» og Leonard Cohens «Hallelujah». Hun har også gitt ut to engelskspråklige soloplater, men aldri sunget på norsk på plate før.

110311
Susanna Wallumrød. Vokalist, komponist, tekstforfatter og orkesterleder. Gir ut plate der hun synger tekster av den norske dikteren Gunvor Hofmo.

Hofmos dikt møtte hun første gang på videregående skole, så i 1999 da hun jobbet i bokhandel og fikk tilsendt Gyldendal Forlags julebok med et utvalg Hofmo-dikt. Ti år etter kom ideen om å synge Hofmo.

– Jeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle gjøre dette, eller at jeg skulle synge på norsk. Det var Håvard Rem, i 2009, som gjorde meg oppmerksom på ingen hadde tatt fatt i Gunvor Hofmos dikt på en musikalsk måte før. Det syntes jeg var rart. For da jeg tok fram diktene hennes igjen, kjentes det som noe jeg kunne synge. Jeg satte meg ned med pianoet og Hofmos samlede dikt. Allerede den første teksten i den første samlingen – «Vinterkveld » - ble til en låt, og så bare løsnet det. Jeg skrev brorparten av låtene på plata i løpet av et par-tre dager.

Politisk engasjert

Gunvor Hofmo var en politisk engasjert tenåring da andre verdenskrig brøt ut. Erfaringene fra krigen ga diktningen hennes en egen eksistensiell tyngde.

«Gud, hvis du ennå ser/det er ingen hverdag mer/ Det er bare stumme skrik/det er bare sorte lik», heter det i åpningslinjene til ett av de mest kjente diktene fra hennes debut. I 1942 opplevde Hofmo at venninnen, den jødiske flyktningen Ruth Maier, ble hentet av tyskerne hjemme i Oslo og deportert til Auschwitz. Sorgen over Ruth Maier ble et tema i hele hennes diktning, og var også med på å skyve henne ut i psykisk sykdom på 50-tallet. Omslaget til Wallumrøds album er basert på akvareller Ruth Meier etterlot seg, fritt tolket av Kim Hiorthøy.

Oslo 1942.  Gunvor Hofmo ( t.v.) og Ruth Maier fotografert på Drammensveien foran Odd Fellow-gården i 1942. 
FOTO: ERLING T. HOFMO

I 2000 ga Jan Erik Vold ut den omfattende boken «Mørkets sangerske» om Gunvor Hofmo, som ga ny oppmerksomhet rundt Hofmo og hennes skjebne. Siden har han også gitt ut Ruth Maiers dagbøker i bokform, som ble tatt vare på takket være Gunvor Hofmo.

Skjult skatt

De siste årene har Hofmo som poet kommet noe i skyggen. Hofmos dikt kan framstå utidsmessige i dag, med sin insisterende kretsing rundt stjerner, flammer, ensomhet og evighet.

– Jeg synes Gunvor Hofmos diktning fortjener mer oppmerksomhet. Mange vet ikke om henne lenger. Diktene hennes er som en skjult skatt, sier Wallumrød.

– Hun skriver veldig direkte, det er det som treffer meg. Det handler om de helt enkle ting og de store tingene samtidig. Det å romme så mye med så få ord, så direkte og så konkret, uten at det blir klamt, det er en gave av de sjeldne som Hofmo har, synes Wallumrød.

I Hofmos dikt er det voldsomme krefter i sving, og Wallumrød er oppmerksom på faren for å bli pompøs.

– Jeg har vel en upompøs måte å uttrykke meg på, konstaterer hun.

– Jeg liker å holde tilbake, holde ting nede. Diktene til Hofmo trenger ikke å blåses opp for å bli større, de er store nok i seg selv. Min oppgave er å presentere, det er ikke nødvendig å dramatisere.

På albumet går Wallumrød i retning rock på en annen måte enn tidligere, med keyboardist Ståle Storløkken (Supersilent, Elephant9 m.fl.) og Hans Magnus Ryan (Motorpsycho) som sentrale medspillere.

– Jeg hadde lyst til å sette disse låtene inn i en annen, større sammenheng enn musikken jeg har laget tidligere. Hans Magnus har ikke gjort så mye utenfor Motorpsycho tidligere, han spiller fantastisk, konstaterer Wallumrød.

– Det føles overraskende bra å synge på norsk. Jeg håper jeg skal gjøre det mer videre, konstaterer Wallumrød.

Paranoia og angst

I 1953, et knapt tiår etter at hun var etablert i norsk offentlighet som feiret poet, forsvant Hofmo inn i psykoser, paranoia og angst, og fikk etter hvert diagnosen schizofren, som hun selv protesterte mot. Hun ble først tvangsinnlagt på Gaustad, og etter hvert oppholdt hun seg der frivillig, helt fram til 1975. Da flyttet hun inn i familieleiligheten på Lille Ekeberg der broren bodde, og hvor moren bodde til sin død i 1969, mens datteren fortsatt var på Gaustad. Etter også broren døde i 1977, sluttet Hofmo å gå ut.

Med jevne mellomrom, rundt annethvert år, kom en ny bunke dikt i posten til Gyldendal, som forlaget publiserte. Hofmo selv beveget seg sjelden utenfor leiligheten, sa nei til besøk og prisutdelinger, hun fikk varer brakt på døra, og hadde hjemmehjelp fra kommunen. I 1995 døde hun av naturlige årsaker, året etter diktsamlingen som ble hennes siste, «Epilog».

Så hvorfor fant aldri Hofmo tilbake til menneskene?

– Det var ikke opplagt at det skulle gå sånn, sier Susanna Wallumrød.

– Jeg har inntrykk av at hun også var en ekstremt sterk, talefør kvinne som hadde mange venner og var svært politisk bevisst. Det har vel å gjøre med summen av hennes sykdomshistorie og det som skjedde med Ruth Maier. Og det er ikke godt å si hvordan mange år på institusjon med tung medisinering virket inn. Men det er ikke så enkelt som klisjeen om den skjøre poeten som trekker seg tilbake fra verden. Jeg tror hun hadde både det skjøre og det veldig sterke i seg.

Gunvor Hofmo (1921-1995), norsk lyriker.

---

Gunvor Hofmo

  • Norsk lyriker, 1921–1995 .Debuterte i 1946 med «Jeg vil hjem til menneskene».
  • «En av etterkrigstidens fremste lyrikere» fastslår artikkelen om Hofmo i Store Norske Leksikon, av litteraturprofessor Per Thomas Andersen.
  • Utga fem diktsamlinger 1946-1955, før hun ble innlagt på Gaustad med diagnosen schizofreni. Her var hun i kortere og lengre perioder fram til 1975.
  • Etter 16 års taushet kom hun i 1971 med samlingen «Gjest på jorden», som ble tildelt Kritikerprisen.
  • Ga siden ut ytterligere 14 diktsamlinger fram til sin død i 1995. I 2000 kom «Mørkets sangerske: En bok om Gunvor Hofmo» av Jan Erik Vold.
  • Vold har også redigert samlinger av Gunvor Hofmos prosa, Ruth Maiers dikt, og sto for utgivelsen av «Ruth Maiers dagbok» i 2007.

Kilde: Snl.no/nbl.no

---

Mer fra Dagsavisen