100-årsdag for «Mørkets sangerske»: - En av våre viktigste stemmer

– Hun er vår største kvinnelige etterkrigslyriker. Hun skrev aldri et likegyldig dikt, fastslår Jan Erik Vold. Onsdag 30. juni er det 100 år siden Gunvor Hofmo ble født.

Lyriker, forfatter og poesiformidler Jan Erik Vold skrev boka som gjorde at Gunvor Hofmo og Ruth Maier nå er navn som er kjent verden over. I anledning 100-årsdagen kommer Jan Erik Volds biografiske verk om Gunvor Hofmo og Ruth Maier ut i ny utgave, med tittelen «Venn, jeg har våket».

– Dette er ment som en feiring av 100-årsdagen for Gunvor Hofmo. Dette er den biografiske delen av boka jeg skrev i år 2000, «Mørkets sangerske». Den har vært utsolgt i mange år, sier Vold.

Her løftet han fram historien om Hofmo og hennes venninne Ruth Maier, som kom til Norge som jødisk flyktning i 1939, og ble deportert til Auschwitz i 1942.

Saken fortsetter under bildet

«Hennes diktning har tapet av den nærmeste, den kjæreste, den nødvendigste som et ledende tema» skriver Vold i boka om Hofmo.

– Hele tematikken om Norge og jødene og andre verdenskrig er kommet i et annet lys siden Hofmos død i 1995. Det var antisemittisme i Norge før krigen – ja, det er det for så vidt nå også. Jødene ble ikke hjulpet i Norge på samme måte som de ble i Danmark. Danmark anså sine jødiske borgere som dansker. I Norge ble jødene betraktet som annenrangs borgere, det ser vi tydeligere nå, mener Jan Erik Vold.

Saken fortsetter under bildet

Nasjonalbiblioteket markerer Gunvor Hofmos 100-årsdag med en egen utstilling: «Ja er det korteste ordet i verden. Gunvor Hofmo 100 år» åpner 26. august. Utstillingen som var planlagt til 100 årsdagen ble utsatt til høsten, på grunn av det siste årets pandemi og nedstengning. Ved utstillingsåpningen kommer også Hofmos samlede dikt i ny utgave.

– Gunvor Hofmo er blitt stående som en av den norske modernismens viktigste stemmer. Hun led store tap under andre verdenskrig, og satte ord på smerten, ensomheten og håpløsheten mange kjente, påpeker Kaja Scherven Mollerin, fagansvarlig for utstillingen på Nasjonalbiblioteket.

Mollerin forteller at utstillingen tar utgangspunkt i en tekst Hofmo skrev om det hun kalte «kollektivmennesket»: Her tar Hofmo opp vårt begrep om fellesskap og hvor langt det strekker seg – «til familien? En vennekrets? Byen vi bor i? Landet? Verden der ute, med borgerkriger, flyktningleirer, barnesoldater?» spør Mollerin.

– Det er lett å glemme at det å dvele ved egen og andres lidelse, ikke bare er uttrykk for mismot, det er å si ja til et større fellesskap. Det er ikke minst denne innsikten som gjør Hofmos dikt akutt relevante i dag, mener Mollerin.

Familien var motstandsfolk

Gunvor Hofmo vokste opp på Oslos østkant som en politisk engasjert ung jente blant aktive Arbeiderparti-folk, sosialister og kommunister. Mange i familien hennes ble motstandsfolk da andre verdenskrig brøt ut. Flere i den tallrike Hofmo-slekta ble arrestert og satt i tysk fangenskap under krigen, to av hennes onkler døde der.

Senhøsten 1940 traff Gunvor Hofmo den jevnaldrende Ruth Maier på arbeidsleir. Maier hadde kommet til Oslo fra Wien på nyåret 1939 som jødisk flyktning. Hofmo og Maier utviklet et nært forhold, jobbet sammen og reiste på turer sammen, skrev og diskuterte litteratur. Hun kalte Maier for sin tvillingsjel. Med stigende uro merket de den tiltakende forfølgelsen av jødene i Norge. 26. november 1942 om morgenen ble Maier hentet fra sin hybel i Oslo, Gunvor Hofmo så på da politiet førte henne bort. Hofmo fulgte etter ned til Akershuskaia og så på mens M/S Donau la fra land Ruth Maier og 529 andre norske jøder om bord. Det er blitt spekulert i om Hofmo skimtes i forgrunnen på det ikoniske fotografiet av deportasjonen, men dette har vist seg vanskelig å dokumentere. Ruth Maier døde i Auschwitz 1. desember 1942.

«En jødisk venninne de drepte»

Etter krigen bokdebuterte Hofmo med diktsamlingen «Jeg vil hjem til menneskene» (1946). En av de sterkeste norske diktdebutene fra hele det 20. århundre, skriver Vold, og plasserer den på nivå med debutbøkene fra kanoniserte norske diktere som Rolf Jacobsen, Sigbjørn Obstfelder og Tor Jonsson.

«En jødisk venninne de drepte/hun hvis lik de lot brenne/sammen med tusen andres» skrev hun i diktet «Møte» fra debutsamlingen

Etter debuten og fram til 1953 skrev Hofmo flere diktsamlinger som ble godt mottatt, men savnet etter Ruth Maier og erfaringene fra krigen tynget henne. «Jeg så min venninne,/den eneste, jeg så henne/gå for å dø» skrev hun i diktsamlingen “I en våkenatt” (1954), like før et sammenbrudd og 15 års taushet. Forfatterskapet stoppet opp, hun forsvant inn i psykoser, paranoia og angst.

Gunvor Hofmo hadde tatt vare på dagbøkene som sjelevennen Ruth Maier førte mens hun bodde i Norge. Hun publiserte et utdrag av dagbøkene i tidsskriftet Vinduet i 1948, men møtte ellers lite interesse for historien til en deportert jødisk flyktning.

– På 1950-tallet prøvde hun å få Gyldendal til å gi ut Ruth Maiers dagbøker, men Gyldendal sa nei. Det gjorde henne rasende, men hun ga seg. Dette var like etter at «Anne Franks dagbok» hadde gjort internasjonal suksess. Så Gyldendal mente vel at dette hadde vi lest før, de ville ikke utgi en dagbok til. Gunvor tok vare på dagbøkene resten av livet, men prøvde aldri å få utgitt dem igjen. Det var sjelden noen som spurte henne om Ruth Maier, forteller Jan Erik Vold.

Leste, røykte og skrev dikt

Sommeren 1953 søkte Hofmo medisinsk hjelp, etter flere undersøkelser og innleggelser ble hun i 1954 tvangsinnlagt på Gaustad med diagnosen schizofren, som hun selv protesterte mot. Hun kom ut igjen i 1955, ga ut en ny diktsamling, bodde hjemme de påfølgende fem årene, før hun igjen ble innlagt på Gaustad. Her forble hun fram til 1975, etterhvert frivillig. Da hun ble utskrevet for godt, flyttet hun inn i en leilighet familien Hofmo eide ved Ekeberg.

Herfra gjorde hun comeback, til stigende anerkjennelse og stadig flere litterære priser. Etter fylte 50 skrev hun 15 diktsamlinger. Etter brorens død i 1977 bodde hun alene i leiligheten, hvor hun skrev, røykte og leste – Aftenposten, Arbeiderbladet og Dagbladet hver dag. Hun fikk varer brakt på døra, og hadde hjemmehjelp fra Oslo kommune. Naboer og hjelpere forteller om en hyggelig, raus eldre dame som holdt seg for seg selv. Med jevne mellomrom, rundt annethvert år, kom en ny bunke dikt i posten til Gyldendal, som forlaget publiserte. Men hun sa nei til besøk og prisutdelinger. I 1995 døde hun av naturlige årsaker, året etter diktsamlingen som ble hennes siste, «Epilog».

– Hun lot seg aldri intervjue, stilte aldri opp på diktopplesninger, hun var en usynlig person. Alle er ikke så opptatt av å bli kjent. Det finnes andre varianter av forfattere enn de som er i avisene hele tiden. Gunvor Hofmo hadde sin oppgave, og det var å skrive sine dikt. Og i diktene kom Ruth Maiers eksistens tydelig fram, sier Jan Erik Vold.

«Ikke kast noe»

Vold var i gang med arbeidet med en samleutgave av Hofmos dikt like før hun døde. Familien hadde bedt Vold om å lese opp noen av Hofmos dikt i bisettelsen. Vold takket ja, og minnet familien om å ta vare på alle papirer, da de begynte å rydde ut av leiligheten:

– «Ikke kast noe, hun var en stor dikter» sa jeg til dem. Hennes etterlatenskaper ble reddet. Det var en stor mengde etterlatte dikt som holdt like høy kvalitet som de allerede publiserte. Hun var et skrivende menneske hele livet.

«Etterlatte dikt» kom i 1997 og inneholdt 352 tidligere uutgitte dikt. Med utgangspunkt i Hofmos papirer begynte Vold å jobbe med en bok om Hofmo, som førte til ny oppmerksomhet rundt Hofmo, hennes liv og forfatterskap – «Mørkets sangerske: En bok om Gunvor Hofmo» (2000).

– Hun ble sett på som mystisk og ulykkelig og nervesyk, og man kom ikke lenger i lesningen av Hofmo enn at man syns synd på henne. Jeg tror min biografi utvidet bildet av Hofmo. Hun var ikke noe offer. Hun var ressurssterk og stridig, mener Vold.

Fant Maiers dagbøker

Blant Hofmos papirer fant Vold også dagbøkene Ruth Maier hadde skrevet mens hun var i Norge, og så det unike i materialet. Dagbøkene ble utgitt i bokform i 2007 og vakte internasjonal oppsikt. Til nå er «Ruth Maiers dagbok. En jødisk flyktning i Norge» utgitt i 12 land.

Riksteatret lagde i 2013 en oppsetning om Gunvor Hofmo og Ruth Maier som ble vist landet rundt.

Saken fortsetter under bildet

HL-senteret i Oslo forvalter nå dagbøkene i sitt arkiv. Etter initiativ fra HL-senteret i Oslo ble det i 2019 laget en utstilling om Ruth Maiers liv, som ble vist i FNs hovedkvarter i New York. «Ruth Maiers dagbok» var blant hovedkilden for utstillingen. «Gjennom dagbøkene hennes ser vi hvordan jødeforfølgelsene før og under andre verdenskrig splittet familier, forandret tilværelsen og ødela menneskers liv. Det er et unikt vitnesbyrd, og takket være Jan Erik Vold er det blitt bevart», sa HL-senterets dokumentasjonssjef Eva Mork til Dagsavisen ved utstillingens åpning.

Verdien av poesien

I fjor vedtok Oslo kommune å oppkalle en plass etter Ruth Maier, ikke langt fra hybelhuset hvor hun bodde da hun ble sendt i døden av norsk politi. «Ruth Maiers plass» ved St. Hanshaugen ble avduket 10. november i fjor, på Ruth Maiers 100-årsdag. En gate i Lillestrøm, der Ruth Maier bodde da hun kom til Norge, fikk i fjor navnet «Ruth Maiers gate».

[ Ruth Maier ble deportert: - En skamplett for norsk politi ]

I april i år kom nyheten om at en park i Wien blir omdøpt til «Ruth Maiers park», ved hennes siste adresse i Wien. «De posthumt utgitte dagbøkene gjør henne til ‘Østerrikes Anne Frank’, heter det i pressemeldingen fra bymyndigheten i Wien.

Nå feires dikteren som holdt minnet om Ruth Maier levende, og skrev dikt som er blitt stående i norsk litteraturhistorie.

– Gjennom hele sitt forfatterskap insisterer Gunvor Hofmo på å trekke fram det forferdelige med nazismen og andre verdenskrig. Det viktige var å aldri glemme, sier Jan Erik Vold.

– Venninnen Ruth Maier er blant de jødiske personene i Norge som vi vet mest om i annen verdenskrig. Det skyldes Gunvor Hofmos insistering, kjærlighet og ansvarsfølelse. Med Gunvor Hofmo ser vi verdien av hva poesien kan utrette. Vi har ingen som ligner på henne.

---

Gunvor Hofmo

• Norsk lyriker, 1921–1995
• Debuterte i 1946 med «Jeg vil hjem til menneskene»
• «En av etterkrigstidens fremste lyrikere» fastslår artikkelen om Hofmo i Store Norske Leksikon, av litteraturprofessor Per Thomas Andersen.
• Utga fem diktsamlinger 1946-1955, før hun ble innlagt på Gaustad med diagnosen schizofreni. Her var hun i kortere og lengre perioder fram til 1975.
• Etter 16 års taushet kom hun i 1971 med samlingen «Gjest på jorden», som ble tildelt Kritikerprisen.
• Ga siden ut ytterligere 14 diktsamlinger fram til sin død i 1995.
• I 2000 kom «Mørkets sangerske: En bok om Gunvor Hofmo» av Jan Erik Vold.
• Vold har også redigert samlinger av Gunvor Hofmos prosa, Ruth Maiers dikt, og sto for utgivelsen av «Ruth Maiers dagbok» i 2007.

Kilde: Snl.no/nbl.no

---