Nils Økland
Glødetrådar
Hubro
Felespilleren Nils Økland dukket først opp i bevisstheten da han var med i konsertbesetningen av gruppa Løver og Tigre for snart 40 år siden, samtidig som han bevegde seg rundt i hovedstadens string swing-miljø. Han har spilt videre i en lang rekke sammenhenger, i det nye århundret stadig oftere som soloartist og bandleder.
På jazzfestivalen i Kongsberg i sommer fortalte min gode kollega Arild R. Andersen fra Jazznytt gledestrålende at han hadde vært på årets beste konsert, med Nils Økland og Sigbjørn Apeland, mens jeg var et annet sted. Da jeg senere fikk sjansen til å se Økland som festivalartist i en rekke forskjellige konserter på Sildajazz i Haugesund lot jeg meg ikke be to ganger.
[ Geir Sundstøl - fra åpen klasse til en klasse for seg selv ]
Her satte hovedpersonen også opp en storartet helaftens kabaret, med mange av dem han har spilt sammen med i hjemtraktene i årenes løp, som et endelig bevis på allsidigheten. Men høydepunktet var kanskje kirkekonserten med Nils Økland Band, en relativt fast besetning som kommer i utvidet utgave på hans nye album: Rolf-Erik Nystrøm (saksofoner) Torbjørn Økland (trompet og mandolin), Per Steinar Lie (gitar), Sigbjørn Apeland (harmonium, tangenter), Mats Eilertsen (bass), Ørjan Haaland og Håkon Mørch Stene (begge perkusjon).
[ Jazz i verdensklasse fra Ingebrigt Håker Flaten ]
«Glødetrådar» er opprinnelig et tingingsverk for Vossajazz i 2016, som fant sted mellom Øklands to album «Kjølvatn» og «Lysning». Sistnevnte ble i 2017 Spellemannvinner i åpen klasse, der musikken til Økland er lettest å plassere. Her er nemlig folkemusikk, jazz, samtidsmusikk og litt rock, med sterke individuelle bidrag fra hele det virtuose ensemblet.
[ Tønes gir ut et av årets beste album ]
Åpningslåten «Blankt vatn» er stemningsmettet og inntrengende vakker. Bandet går over i ganske tung rock i «Rull». Tittelåten er psykedelisk utagerende. I «Sjanti» synger de litt også, uten å skulle beskyldes for å kaste seg på en av årets store farsotter i musikklivet. Dynamikken er stor i dette spillet, men hovedsakelig kommer Nils Økland med lengtende melodier i store atmosfæriske arrangementer, som fort kan få «Glødetrådar» til å utløse gledestårer.