Ingebrigt Håker Flaten
(Exit) Knarr
Odin
Ingebrigt Håker Flaten har vært en sentral spiller i norsk jazz i over 25 år. Fra tidlig The Source og videre til Element, som gikk over i Atomic, og ble en av de fremste gruppene i Norge (og Sverige) i det nye århundret. Så kom krafttrioen The Thing, og det like kraftige Young Mothers etter at han flyttet til USA. For to uker siden var han omtalt i denne spalten som gjesteartist med Krokofant. Vi må videre, men la meg bare si at jeg er spesielt glad i salmeplata «Elise» i duo med Håkon Kornstad.
[ Rå jazzenergi fra Krokofant ]
«(Exit) Knarr» er musikk som har overlevd koronatida. Et bestillingsverk som skulle vært uroppført på Vossajazz i påska i fjor, ble utsatt i ett år, utsatt enda en gang i vår, men omsider kom for en dag da Vossajazz endelig gikk av stabelen forrige helg.
Knarr er navnet på båttype fra vikingtida. «(Exit) Knarr» er Ingebrigt Håker Flatens reise ut i verden. Hver av de seks låtene har tilknytning til steder som betyr mye for opphavsmannen. Han har med seg et formidabelt band: Mette Rasmussen og Atle Nymo (begge saksofon), Eivind Lønning (trompet), Oddrun Lilja Jonsdottir (gitar) Oscar Grönberg (piano) Veslemøy Narvesen og Olaf Olsen (begge trommer). De setter albumet i gang med rytmisk lek i «Miles Avenue (For Austin)», før spenningen stiger når Flaten faller inn på bass. Fort hører vi at dette albumet kommer til å bli en fest.
[ Anmeldelse: Daniela Reyes - et aller tiders talent ]
«Håkkåren (For Oppdal)» er inspirert av Stanley Jacobsens vakre «Skigardsvise», her med latinamerikanske rytmer. «Brinken» er et sted i Trondheim, med en unik sykkelheis opp en bratt bakke. Med det ene flotte solistinnslaget etter det andre hører vi liksom den frydefulle oppstigningen. Som jeg ofte minner om i denne spalten, dette er bare min tolkning.
[ Bylarmlivet går sin gang - sesong 24, episode 1 ]
I «À La Lala Love You (For Chicago) er vi på ordntlig jazzklubb i Sambandsstatene. «Chaos Pad» (For Mexico City» får de frieste holdningene fram. «Museumsplein (For Amsterdam)» er en vakker ballade før den også tar av til de store høyder, og ender som... rock? Jeg har bare så vidt pust igjen til å skrive at dette er stort!
