6
Tønes
Thilda Bøes legat
Kinkverk
I disse dager er 25 år siden vi først skrev om Tønes. Frank Tønnesen fra Soknedal i Rogaland, elektrikeren som følte seg truet av nedskjæringer, og syntes han lå tynt an. Han ga ut det briljante debutalbumet «Rett te håves», med sangen «Te kniss i drid», en tittel som for de mer urbane der ute kan oversettes til, ja, å ligge tynt an. Lenge så Tønes ut til å forbli et fenomen for de med spesiell interesse for lokale spesialiteter.
I dag er Tønes en nasjonalskatt. Han er fortsatt en mester i å synge sanger om hverdagslige hendelser, og få dem til å bli rasende festlige. Tilsynelatende uskyldige sanger som ofte tar bisarre vendinger og kanskje ender i fordervelse, som vi skrev i 1996. Men spøk og alvor kommer sjelden i skjønnere forening enn hos Tønes. Her har det også vært stadig flere sanger med en større dybde, først fullt ut anerkjent med albumet «Sån av Salve» i 2012, som gjorde ham til en av de aller fremste visesangerne i moderne tid. Han fikk to Spellemannpriser for plata. Vi kåret tittelsangen der til en av Norges nye nasjonalsanger.
[ Daniela Reyes er alle tiders talent ]
Det nye albumet har alt av dette. Fortalt med den mesterlige evnen til å få dagligtale til å høres ut som fabelaktige formuleringer, og gjøre små situasjonsbeskrivelser til stor kunst. Albumet begynner med «Treskjæring», med Tønes som bygdedyr, i en nidvise til han som har begynt med treskjæring og samler på øl. «Gensaren bag fram» er en irettesettelse av ham som går med genseren, akkurat, bak fram. Men mellom disse to kommer «Denne dalen» som en nydelig sang om tilhørighet og samhold.
Det nye albumet til Tønes er igjen produsert av Frode Strømstad fra I Was A King. Han har med Anne Lise Frøkedal fra samme gruppe, og en lang rekke andre musikere som bidrar til å gjøre dette til et album som står helt fint på rene musikalske premisser. Vi kan gjenta at sangene til Tønes hadde vært fine nok selv om tekstene hadde vært på alminnelig popengelsk. Men det er de heldigvis ikke.
[ Nytt album: Randi Tytingvåg kommer styrket ut av motgang ]
Tønes får en sang om å kjøpe mer sjokolade før sjappa stenger til å høres ut som årets fineste poplåt. «Du e den rette» er omtenksom, stillferdig og poetisk, så vakker som det går an. Noen fortryllende pianolinjer fra Frøkedal setter en spiss på stemningen. Her er flere sånne sanger som bare er varme, gode og helt til å smelte av. «Glatte steina», «Armringa» og «Skygga i taget» forteller ettertenksomt om familielivets beste sider. Vi kunne vent oss til Tønes som en helt tilforlatelig formidler av de mest finstemte sangene, og glemt at han også er en komiker av klasse.
For å minne oss om dette har det nye albumet et par hysterisk fornøyelige glansnummer. Først en herlig utblåsning om å bli invitert i spleiselag, ta med en waldorfsalat, og se hvor forferdelig det kan gå. Denne sangen er minst like morsom som «Hotell i særklasse»-episoden som heter «Waldorf Salad». Fortellingen hadde vært uimotståelig nok som en monolog, men sammen med musikken er Tønes her i sitt ess, med akustiske akkordskifter som gjør sangen til rock’n’roll på sitt beste. Jeg får noen vage Jonathan Richman-assosiasjoner bak i hodet, mens det som på overflaten høres ut som vimsete fabuleringer utvikler seg til genial livsvisdom.
[ Geir Sundstøl - fra åpen klasse til en klasse for seg selv ]
Akkurat like god er tittelsangen om «Thilda Bøes legat», der ordene legges i munnen på en frustrert mann som trenger mer penger, og søker på forskjellige legater, selv om han ikke egentlig oppfyller kravene. Igjen forsterkes komikken av akkompagnementet, som gjør sangen dobbelt så imponerende. Vi må regne konkurransen om årets beste låter for over.
Det ser ut som Thilda Bøes legat finnes i virkeligheten. Jeg ser fram til å høre mer om Frank Tønnessens legat, for all del ikke som en testamentert gave, men gjerne en oppmuntring til mennesker som synes de ligger litt tynt an, av og til står til knærne i dritt, men kan å koke, går og legger seg tidlig, og gjerne vil lage noen av de aller beste sangene.
Slippes fredag 8. oktober.