Anmeldelse Daniela Reyes: Alle tiders talent

5

Daniela Reyes

Engangsdager

Grappa

«Jeg er en usikker musiker» synger Daniela Reyes på en av sangene som kom i forkant av hennes første album, og «tro’kke verden trenger mer av meg». Vi kan skjønne at det føles sånn noen ganger, men det er ingen grunn for henne til å bekymre seg for dette lenger. Om hun ikke akkurat oser av selvsikkerhet, så kommer hun med sanger som i all sin forsiktighet står fram med en egen nødvendighet og sterk overbevisning.

Selv om debutalbumet kommer nå er ikke Daniela Reyes, fra Asker via Oslo, noen nykommer i musikklivet. Som tiåring var hun i 2009 i finalen i MGPJr i 2009, med gruppa Sikt Inn, der hun sang og spilte punkebassgitar i «Alt hva jeg vil bli». Det høres ut som hun kunne bli hva hun ville, innenfor musikken i hvert fall. Hun var ned i NM i trekkspill allerede i 2014. og i årene etterpå har hun ofte vært nevnt som et av landets mest lovende talenter, på flere områder. Daniela Reyes er også medlem av den Bylarm-aktuelle elektronikajazzgruppa Why Kai, som gjør noe helt annet på den nye EPen «Deep Fishing».

[ Endelig: Her er Bylarm 2021 ]

Forventningene er derfor store før hun nå gir ut albumet «Engangsdager». Her opptrer hun innenfor det som skal være «visepop». Dette er en av landets mest populære sjangere, men det fine er at Daniela Reyes gjør dette på en måte som ikke ligner på noe vi har hørt før. Vi kan heretter umiddelbart vite når det er hun som synger, med en umiddelbar nærhet i stemmen, som gjør at man stopper opp og hører godt etter.

[ Oslobandet Veps stikker seg ut internasjonalt ]

Nesten alle sangene til Daniela Reys handler om tida som går. – De baserer seg i stor grad på hvordan det er å bli omtrent voksen, skriver hun selv. Tekstene er sånne som på overflaten kan virke unge og naive, men på samme måte som med deLillos i sin storartede startfase, så er de sannsynligvis et resultat av mange store tanker. Daniela Reyes kommer med ungdommelig undring om eksistensielle spørsmål: «Vit at tida vår er minner/Evigheten vinner/Hold meg fast når jeg forsvinner» – dette er hele teksten i sporet som bare heter «Åpning», som ellers er vakker instrumentalmusikk, og setter stemningen for dette halvtimelange første møtet.

[ Eyolf Dale og pianotrioens kunst ]

Daniela Reyes har produsert debutalbumet selv, og blir akkompagnert av musikere som for manges del kommer fra jazzeliten: Eyolf Dale på piano, Ole Morten Vågan (bass) og Hans Hulbækmo (trommer), med Sander Eriksen Nordahl på gitar, Haakon Aase (fiolin), Frida Fredrikke Waaler Wærvågen (cello), og enda flere andre i miksen innimellom. I «Hverdagen er trofast» kommer Nils Petter Molvær inn med nydelig trompettrylling. Tittelsangen “Engangsdager” går hardere til verks, med god effekt.

I «Verden som drar forbi» akkompagneres hun av fuglesang fra Husebyskogen, og det høres så fantastisk fint ut at det er rart ingen har kommet på det før. Etter dette skal vel alle gjøre det. «Tror jeg skriver samme låt hver gang» synger Daniela Reyes her, i enda et øyeblikks tvil. Ingen fare for det! Tvert imot ser vi fram til å høre enda flere av dem.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen