Nye takter

Oslobandet «Veps» stikker seg ut internasjonalt: – Veldig surrealistisk

For tre år siden fant de fire tenåringsjentene Maja, Laura, Helena og June hverandre gjennom et felles behov for å bryte ut av miljøet de var i, og en felles interesse for musikk. Nå er de aktuelle med festivaler i både Amsterdam, Hamburg og Oslo.

– Vi utleverer oss jo med disse låtene. Det er litt sårbart at andre skal høre på dem, og føles litt godt-vondt der det er ekstra personlig, for alt vi synger om er sant, sier trommeslager i det relativt ferske Oslobandet «Veps», Maja B. Berge (18).

«Veps er et band som har klart å vekke oppsikt før de ga ut sin første singel for under to måneder siden», skriver Dagsavisens anmelder, som også trekker frem at det er en umiddelbar glede å høre sangene deres. «Med noe som høres ut som instinktiv popteft, vilje til å fortelle historier med sangene, som er fulle av ung eksistensialisme».

Musikken bandet skriver og lager kommer rett fra hjertet og er veldig personlig, forteller de til Dagsavisen.

Dagsavisen tar en prat med gitarist og vokalist Laura Dodson (18) og trommeslager Maja B. Berge (18) over telefonen, som understreker at de skal hilse fra de to andre jentene i bandet, Helena M. Olasveengen (17) på keyboard og vokal, og June K. Urholt (18) på bass. Noe fysisk møte var nemlig ikke mulig, for de fire jentene oppholder seg for tiden i Amsterdam, hvor de skal opptre på Nederlands svar på Bylarm-festivalen. Men der blir de ikke lenge før de reiser videre til Hamburg, for å opptre på et lignende festivalkonsept der. Neste uke er de på plass i Oslo for å pryde Bylarm-scenen.

Lyden av samtaler summer i bakgrunnen fra caféen de ringer fra i Amsterdam.

– Det er veldig surrealistisk. Vi er nok fortsatt litt i sjokk over at dette er livet vårt, sier Dodson.

Brev til ungdommen

– Alt vi har sluppet til nå er små brev til ungdommen om tenårene, sier Berge.

Sammen har de satt seg ned og skrevet om akkurat det som skjer i livene deres. I produksjonsfasen tenker de mest på seg selv, og det har det blitt sanger av. Noen i balladeformat, andre mer rocka og rotete. Men alle er en form for selvuttrykkelse fra bandet, som synes det er givende å tenke på at noen kanskje kan se seg selv i musikken deres. Å lage låter av følelsene sine, er en måte å bearbeide dem på, forklarer Berge og Dodson.

– Vi håper at de som hører på både kan relatere seg til låtene våre, men også at de føler at de blir bedre kjent med oss, sier Berge.

Alt bandet synger om i låtene sine er basert på opplevelser de selv har hatt. De synes det er skummelt å gi noe så nært ut i verden, åpent for kritikk fra andre.

– Men så er det også veldig deilig, sier Berge.

Mr. Manager

En grå pandemidag i fjor dukket det plutselig opp en melding i innboksen til «Veps». Det var Michael Jones, musikkmanager i Furo Sound, som kontaktet dem med et tilbud.

– Plutselig dukket det opp en fyr som sier han er manager og vil jobbe med oss. Det må være tull, tenkte vi. Det kunne liksom ikke være ekte, sier Dodson.

– Også heter han liksom Michael Jones. Det må være det mest manager-aktige navnet som finnes, legger Berge til.

Men så ga de Jones en sjanse, som viste seg å være til stor nytte. På kort tid begynte det å gå oppover for de fire jentene fra Nordstrand, som stadig fikk flere kontakter og etter hvert også ble oppdaget i utlandet. I skrivende stund har deres mest spilte låt, «Do I Hear A Maybe?» 119.519 avspillinger på Spotify, hvor de har 2.290 månedlige lyttere.

Veps.

Raringer som fant sammen

– Vi var fire raringer som gikk på en veldig streit skole på Nordstrand, sier Berge.

De ville alle søke seg ut av miljøet de vokste opp i, og de hadde alle en felles interesse for musikk. Relasjonen de hadde for noen år siden beskriver de som et «halvveis-vennskap». Men så begynte Olasveengen og Dodson smått å starte et band, og etter hvert slang Urholt og Berge seg på. Nå er de alle bestevenner.

– Det viste seg at vi likte veldig godt å ha et band sammen, sier Berge.

I april 2018 var de et fullverdig band, uten noen spesielle planer eller behov for å opptre. Men så fikk de noen oppdrag her og der, som ikke var så «big deal», skal vi tro jentene selv.

Det var på videregående at bandet kom seg vekk fra det «streite» miljøet de var sammen om å ta avstand fra på ungdomsskolen. Flere bekjente begynte å legge merke til det de gjorde, og flere og flere syntes musikken deres var kul.

– Så gikk vi i studio og slapp et par singler på egenhånd. De fikk vi overraskende bra respons på og navnet vårt begynte å spre seg blant jevnaldrende, sier Dodson.

Flyvende bandnavn

Det merkbare, litt originale navnet «Veps», dukket opp da en veps fløy gjennom vinduet og alle ropte «veps» i kor. Så enkelt var det.

Da pandemien kom, mistet bandet litt futten. Uten et lys i enden av tunellen, noe å spille mot eller for, ble de demotiverte. De satt også med en følelse av at de hadde vært på samme sted i noen år nå, og ikke kom seg helt videre.

Det var da manager Michael Jones dukket opp.

– Vi hadde ikke trodd at vi fem måneder etterpå skulle signere en kontrakt med Kanine Records i New York, sier Berge.

Det hele oppleves fortsatt som absurd for de fire tenåringene, som i dette øyeblikk takker pent for bagelsene de får servert på cafeen i Amsterdam.

140 prosent jobb

De fire jentene går fortsatt på videregående skole, og har måttet ofre mye for å komme dit de er i dag med musikken.

– Vi må ofre mye tid og mye sosialt liv, og har brukt nesten all tiden vår i det siste på musikken, sier Laura.

Bandet øver fast seks timer i uka, og det siste halvåret har de i tillegg reist mye rundt i Europa for å opptre. Et vanlig tenåringsliv lever de altså ikke.

– Vi mister jo mye, men samtidig er det veldig verdt det, sier Berge.

– Vi får så mye i retur, sier de begge i kor.

Hverdagen til de fire jentene går akkurat opp i opp med alt de har å gjøre i tillegg til skolearbeidet som følger av det siste året på videregående.

– Jeg tror kanskje vi jobber 140 prosent, sier Berge.

Sceneklare

Nå ser bandet fremover. De kan nesten ikke få sagt godt nok hvor mye de gleder seg til å fullføre videregående og legge skolen litt bak seg.

– Vi håper at vi kan fortsette med dette. Det er det vi jobber mot nå, vi legger tid i å investere i fremtiden vår, sier Dodson.

– Vi er positive og gleder oss, bryter det ut av Berge.

Vinteren 2022 blir det turnévirksomhet i inn- og utland på «Veps», som også slipper en ny singel i nærmeste fremtid, kort tid etter Bylarm.

Men aller først: onsdag kveld klokken halv åtte skal de på scenen i Amsterdam.

– Jeg har ikke rukket å tenke på det enda, sier en nervøs Dodson før hun blir avbrutt av Berge:

– Nei, dette blir nok veldig gøy.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!

Nyeste fra Dagsavisen.no: