Kultur

– Virkeligheten har vært sånn: «Kødder du? Er dette sant?»

Hva er likheten mellom George Clooney og Ane Dahl Torp? Jo, begge spiller rollen som Kris Kelvin i science fiction-dramaet «Solaris», i en verden der alt kan skje.

Bilde 1 av 2

– Dette er en av de tingene jeg syns er gøy med denne beretningen: Plutselig er virkeligheten helt annerledes enn du hadde trodd, sier Ane Dahl Torp om den premiereklare sceneversjonen av science fiction-dramaet «Solaris», der hun spiller rollen som psykologen Kris Kelvin. I en filmversjon fra 2002 er det George Clooney som spiller Kelvin.

– Jeg gjenkjenner faktisk følelsen i dette stykket: «Er dette virkelig?». Dette er jo noe jeg føler jeg har opplevd det selv siste halvåret. Virkeligheten har vært sånn: «Kødder du? Er dette sant? En pandemi, liksom»? Plutselig tar virkeligheten en dreining man ikke ante ville komme. Og da kan alt skje, hvis det først er på det viset. Plutselig kommer det en pandemi, eller: Der kommer han som egentlig er død ...

Les også: Plateanmeldelse: John Lennon: «Gimme Some Truth»: Kravet er mer aktuelt enn noensinne (+)

Dukker brått opp

Dagsavisen møter Ane Dahl Torp like før en av de siste prøvene på «Solaris» før fredagens premiere på Scene 2 Det Norske Teatret. Hun er sammen med «han som er død», nemlig Gard Skagestad, som spiller rollen som Kris Kelvins avdøde ekskjæreste Ray.

Ray dukker plutselig opp når Kelvin ligger og sover om bord i en romstasjon som er strandet midt i den mystiske havplaneten Solaris, som går i bane rundt to soler. Torp bruker ord som «spøkelseshistorie», «mareritt» og «skrekkfilmaktig» om starten på stykket.

– I starten, når jeg plutselig våkner, så er du der, og det føles jo som en spøkelseshistorie, sier Torp, henvendt til Skagestad. Til Dagsavisen sier hun:

– Når din avdøde ekskjæreste er der, så blir det jo helt horrorfilm!

– Så er jeg jo ikke egentlig den døde ekskjæresten, men en manifestasjon av ham. En «alien» om man vil, sier Skagestad selv.

– De vet det ikke sikkert, men forskerne har en teori om at planeten skaper manifestasjoner av mennesker de har hatt i sitt liv. Psykologen Kelvin kommer egentlig for å avslutte ekspedisjonen, og forberede mannskapet på hjemreisen. Det er da jeg dukker opp, sier han til Dagsavisen.

– De andre karakterene i stykket er vitenskapsfolk fra forskjellige felt, og de strides om planeten har bevissthet. Men det virker altså som om den speiler minnene til de som er på romstasjonen, forklarer Skagestad.

Les også: Bjørneboe 100: Jubileum for en rebell. Her er oversikten (+)

Blir emosjonell

Den som kjenner denne historien best, er nok likevel Torp, som spilte i den kritikerroste «Solaris korrigert» i 2016. Den var inspirert av motiver fra Stanislaw Lems science fiction-roman «Solaris» fra 1961. Da som nå samarbeidet Torp med regissør Peer Perez Øian, musiker Sjur Miljeteig og lysdesigner Kyrre Heldal Karlsen.

Dette «Solaris»-stykket er også basert på Lems roman, som har blitt filmatisert tre ganger, blant annet med George Clooney. Den mest kjente filmatiseringen er nok likevel Andrej Tarkovskijs versjon fra 1972. Teatermanus er skrevet av dramatikeren David Greig.

Og mens Kris Kelvin er en mann i filmversjonene, er hun i Greigs versjon en kvinne, som i løpet av stykket går fra å være en rasjonell forsker som skal debriefe andre, til selv å bli intenst berørt av det hun opplever på planeten.

Les også: Anmeldelse «Solaris korrigert»: En fabelaktig visjon

Praktisk ordning

Skagestad syns stykket reiser flere interessante spørsmål.

– Det er ikke vanskelig å kjenne seg igjen i ønsket om å få tilbake noen man har mistet. Sett at man kunne kalle dem tilbake? Tenk når man kan gjenskape noen gjennom kloning eller med kunstig intelligens: Vil det være rett å gjøre det? Og vil det da være ekte? spør Skagestad, som i rollen som Ray sier til Kris:

«Det er ingenting som eigentleg er ekte. Det berre kjennes ekte. Kanskje det er nok..». Noe som er ekte, er Ane Dahl Torps forhold til ektemannen Sjur Miljeteig. Han står for musikken i stykket, som har referanser til sci-fi-filmer og thrillere fra 70-tallet.

– Vi har det litt ekstra gøy på hjemmebane akkurat nå. Vi kommer på ideer sammen, og prøve det ut med litt «radioteater» hjemme først, gjerne om natta! Så tar vi det med til prøver dagen etterpå. Veldig gøy og praktisk å ha det sånn, slår Torp fast.

Les også: Hedda priset de modige

Mer fra Dagsavisen