Ny rasisme-artikkel med Benjamin-drapet

– Jeg er glad for at Store norske leksikon har fått på plass en ny og god artikkel om rasisme. Den som nå slår opp på rasisme i Store norske, blir møtt med statuen av Benjamin Hermansen, som ble drept av nynazister på Holmlia. Det er viktig for å forstå hvilken trussel rasistisk hat utgjør i Norge, sier Dag Herbjørnsrud, idéhistoriker og forfatter.

Han startet en omfattende debatt da han i desember gikk ut med hard kritikk av Store norske leksikons oppslagsartikkel om  rasisme (se egen faktaramme).

«I Store Norske Leksikons fremstilling blir rasisme noe som i Norge kun fantes før andre verdenskrig», skrev Herbjørnsrud i kritikken av Store norske-artikkelen, som har vært i bruk siden 2003.

20. desember publiserte Store norske leksikon en ny artikkel om rasisme-begrepet. Den nye artikkelen har oppslagsbilder av en graffiti med «Hold Norge rent» på et asylmottak, og minnestatuen over 15-årige Benjamin Hermansen på Holmlia.

Den nye oppslagsartikkelen om rasisme på Store norske leksikon ble publisert 20. desember. Artikkelen den erstattet ble skrevet i 2003 (t.h), og ble kritisert for å være utdatert. Skjermdump. 

Tydeligere

Herbjørnsrud rettet også kritikk mot en serie endringer gjort av daværende leksikonredaktør Aksel Braanen Sterri, som etter en gjennomgang ble oppført som medforfatter på den opprinnelige artikkelen, uten at artikkelens forfatter Torgeir Skorgen ble informert. Endringene åpner for rasetenkning, mente Herbjørnsrud. Nå er Aksel Braanen Sterri ikke lenger oppført som medforfatter på artikkelen.

Les også: Forfatteren reagerer på rasisme-endringer

– Jeg ble bedt om å lage en ny artikkel i sommer, men hadde mye å gjøre utover høsten. Debatten gjorde at jeg fikk opp farten, sier Torgeir Skorgen, førsteamanuensis i tysk litteratur ved Universitetet i Bergen.

– Det var på høy tid med en oppdatering av den opprinnelige artikkelen. Den nye artikkelen inkluderer drapet på Benjamin Hermansen og 22. juli-terroren, som er viktige hendelser for forståelsen av rasismen i dag, sier Skorgen.

– Vi har jobbet med å få på plass den nye rasisme-artikkelen siden juni. Vi er glade for at den nå er på plass. Den nye artikkelen er blitt tydeligere. Den gamle artikkelen forsøkte i større grad å ta opp ulike historiske forståelser av rasisme, og ble noe tung, sier Erik Bolstad, sjefredaktør for Store norske leksikon.

Les også: Leksikon-kritikken er en konspirasjonsteori, mener Kjetil Rolness

– Jeg er fremdeles litt forbauset over anklagene Dag Herbjørnsrud kom med. Men hvis noen kan ha tolket vår rasisme-artikkel slik han gjorde, er jeg glad for at vi nå har ryddet opp i det, sier Bolstad.

– Rasisme mot samer

Medforfattere oppført på den nye oppslagsartikkelen er Ingunn Ikdahl, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og Mikkel Berg-Nordlie, historiker ved Oslo Met. Nordlie er også fagansvarlig og bidragsyter til Store norske leksikon. 19. desember var Mikkel Berg-Nordlie inne med omfattende endringer og kritiske bemerkninger til den opprinnelige artikkelen, som fremkommer av oppslagsartikkelens endringshistorikk.

Les også: Store Norske svarer - Uredelig fra Herbjørnsrud

– I kjølvannet av debatten så jeg gjennom rasisme-artikkelen på ny. Jeg så at teksten inneholdt formuleringer som kunne leses som om biologiske raser finnes, sier Mikkel Berg-Nordlie.

– Jeg leverte et endringsforslag som hadde til mål å være tydeligere når det gjaldt ideen om «biologiske raser» og fenomenet strukturell rasisme, og som påpekte rasismen mot samer på hjemmebane. Samtidig var andre forfattere i sluttfasen av en helt ny rasismeartikkel. En del av endringsforslagene mine ble tatt inn i den nye rasismeartikkelen, som kom på plass neste dag.

– I den opprinnelige artikkelen kom rasismen i Norges historie og samtid ikke kom godt nok fram. Eksemplene på rasisme var i stor grad historiske og fra andre land. Det er viktig at leksikon ikke risikerer å gi en feilaktig forståelse av at rasisme er noe tilbakelagt eller noe som skjer andre steder. Rasisme er en del av vår norske historie og en del av dagens norske samfunn, sier Berg-Nordlie, som forsker på samisk historie.

Les også: Beklager etter publisering av rasisme-saken

«Å påpeke at det finnes raser og at det er forskjeller mellom dem, er ikke rasisme», uttalte Aksel Braanen Sterri til Dagsavisen i debatten rundt rasisme-artikkelen:

– Han tar feil. Biologiske raser finnes ikke, sier Berg-Nordlie.

– Sterri har jo sin ytringsfrihet til å påstå det, men det kan ikke stå i Store Norske Leksikon. Det kan heller ikke stå i Store norske leksikon at det finnes mennesker på Mars.

Les også: Rasisme-forsker refser Sterri og Rolness

Dette er «Rasisme»-debatten:

* Store norske leksikons oppslagsartikkel om begrepet rasisme har vært omdiskutert den siste måneden
* Debatten startet da idéhistoriker og forfatter Dag Herbjørnsrud 5. desember publiserte en omfattende gjennomgang av rasisme-artikkelen.
* Artikkelen «legger til grunn at mennesker faktisk har en 'rasetilhørighet', noe som mangler belegg i forskning», skrev Herbjørnsrud.
* Herbjørnsrud kritiserte blant annet en serie endringer gjort av daværende leksikonredaktør Aksel Braanen Sterri i 2014, i den opprinnelige artikkelen fra 2003.
* Sterri og Store norske leksikon innrømmet at endringene var utenfor myndigheten til en leksikonredaktør.
* Artikkelforfatter Torgeir Skorgen, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, påpekte at han ikke var informert om endringene, som svekket formuleringene i hans artikkel.
* Herbjørnsruds kritikk avfødte en omfattende debatt på sosiale medier og en rekke saker og innlegg i Dagsavisen og andre medier.
* «En konspirasjonsteori i ren tapning», skrev sosiolog og samfunnsdebattant Kjetil Rolness om kritikken fra Herbjørnsrud.
* – Jeg er blitt beskyldt for rasisme. Debatten har skremt meg, uttalte Aksel Braanen Sterri til Dagsavisen.
* 20. desember publiserte Store Norske Leksikon en ny artikkel om rasisme, med Torgeir Skorgen, historiker Mikkel Berg Nordlie og professor Inngunn Ikdahl oppført som forfattere.