Rasisme-debatten: – Grovt overtramp fra Store norske

Rasismeforsker går hardt ut mot Store norske leksikon og tidligere leksikonredaktør Aksel Braanen Sterri: – Sterri er inne i dypt problematisk terreng når han snakker om biologiske raser

Det er forstemmende at vi må ta debatten om rasisme-begrepet gang på gang. Vi burde heller bruke tid på å forske på folks erfaringer med rasisme, sier forsker Sindre Bangstad.

Han har fulgt den siste ukas debatt i Dagsavisen og i sosiale medier om rasisme-definisjonen i Store norske leksikon.

Bangstad er forsker II ved Institutt for Kirke- religion- og livssynsforskning, og er medforfatter med Cora Alexandra Døving for boken «Hva er rasisme» (2015), i Universitetsforlagets «hva er»-serie.

 

Bangstad er selv forfatter på flere artikler i Store norske leksikon.

Nå kaller han tidligere leksikonredaktør Aksel Braanen Sterris endringer i oppslagsartikkelen rasisme for «et grovt overtramp» i en kronikk i Dagsavisen Nye Meninger. Bangstad reagerer spesielt mot Sterris uttalelser i Dagsavisen denne uka. Som oppsummering av den opphetede debatten sa Sterri bl.a: - Å påpeke at det finnes raser og at det er forskjeller mellom dem, er ikke rasisme

- Det er prisverdig at Sterri tar selvkritikk på å ha agert utilbørlig som leksikonredaktor. Men i Dagsavisen gir han klart uttrykk for at han tror det eksisterer biologiske raser. Her er Sterri inne i dypt problematisk terreng, sier Bangstad.

Les også: Forskningsetisk overtramp i Store norske leksikon

Aksel Braanen Sterri. Foto: NTB Scanpix

- Det er vanskelig å tolke dette på en annen måte enn at Sterri har hatt en agenda om å gjeninnføre et biologisk rasebegrep som oppslagsartikkelens forfatter Torgeir Skorgen tok klar avstand fra i 2003, sier Bangstad.

Store norske leksikons oppslagsartikkel om rasisme er skrevet av førsteamanuensis Torgeir Skorgen ved Universitet i Bergen i 2003. Som leksikonredaktør i 2013-2015 gjorde statsviter Aksel Braanen Sterri flere endringer i Skorgens artikkel, og ble deretter oppført som medforfatter, uten at Skorgen ble orientert. Forfatter og idehistoriker Dag Herbjørnsrud kritiserte endringene i en omfattende gjennomgang publisert på Antirasistisk senters nettsider, med tittelen «Rasisme omdefinert i Store norske leksikon».

Advarer

Bangstad, som også er styremedlem i Antirasistisk senter, skriver at «Braanen Sterri har endret Skorgens tekst på en slik måte at det skal fremstå som vitenskapelig plausibelt at det eksisterer ‘raser’ i en biologisk forstand». I kronikken viser han til flere vitenskapelige standardtekster som avviser rasebegrepet, og advarerer mot konsekvensene av å åpne for rasetenkning:

- Det går ingen rett linje fra biologisk rasetenkning til de grove menneskelige overgrepene i europeisk historie. Men sammenhengen er likevel entydig. At Sterri hevder sine synspunkter er betenkelig fordi vi vet hvilken rolle intellektuelle eliter spilte i å legitimere og utbre rasetenkning i glansperioden til den såkalt «vitenskapelige rasismen»  1850-1945. Det påhviler intellektuelle et spesielt ansvar for å se hvor grensen går, sier Bangstad.

Avhengig av tillit

I kronikken påpeker Bangstad at Sterris endringer og den manglende varslingen av artikkelforfatter og fagansvarlig Torgeir Skorgen kan ha konsekvenser for Store norskes tillit - «som et offentlig finansiert leksikon på nett er avhengige av dersom kompetente fagpersoner skal fortsette å bidra til leksikonet».

- Det som har skjedd er dypt beklagelig. For at Store norske skal ha tillit blant fagfolk og publikum er det avgjørende at tekstforfatterne har kontroll med sine egne artikler, og at Store norske respekterer tekstforfatternes integritet. SNL må kunne garantere at dette ikke vil skje igjen. Og hvordan kan vi vite at dette ikke har skjedd i andre artikler? spør Bangstad.

«Det haster å få på plass en oppdatert og revidert tekst om rasisme skrevet av en langt mer faglig og tematisk kompetent bidragsyter enn Aksel Braanen Sterri» konkluderer Bangstad. Han understreker. 

- Store norske leksikon er det første stedet mange studenter og elever går til når de forbereder oppgaver, definisjonen de møter av «rasisme» i Store norske leksikon er derfor svært viktig

«Orakelet fra Ullevål Hageby»

Kjetil Rolness. Foto: Mimsy Møller

Bangstad kritiserer også sosiolog og samfunnsdebattant Kjetil Rolness, som i en Facebook-oppdatering karakteriserte kritikken fra Herbjørnsrud for «en konspirasjonsteori i ren tapning». Herbjørnsruds artikkel ble først publisert på Antirasistisk nettsider.

- For å forsvare sin berettigelse på statsbudsjettet må Antirasistisk senter hele tiden finne eksempler på norsk rasisme, selv om rasisme er svært lite utbredt i det norske samfunnet, kommenterte Rolness til Dagsavisen.

Bangstad påpeker at Rolness' uttalelse kom samme dag som flere NRK-profiler med minoritetsbakgrunn sto offentlig fram med fortellinger om opplevd rasisme, og kaller Rolness «orakelet fra Ullevål Hageby».

- Rasismen øker

- Etter 22. juli er det knapt blitt bevilget midler til empirisk forskning på rasisme i Norge. Dermed har vi for dårlig forskningsmessig utgangspunkt for å si noe om omfanget av rasisme i Norge. Men flere indikatorer peker mot at rasismen øker, sier Bangstad.

- Statistikken over hatkriminalitet tyder på at rasisme er et problem i hverdagen for mange med minoritetsbakgrunn. Data fra HL-senteret viser bekymringsfulle anti-muslimske, anti-rom og anti-semittiske strømninger. FAFO og Institutt for Samfunnsforskning viser til omfattende diskriminering på boligmarkedet og arbeidsmarkedet som kan være rasistisk motivert. Mange liker å tro at Norge er et globalt særtilfelle med mye mindre rasisme enn andre land, det finner jeg lite plausibelt.

Utartet

Fredag sist uke, to dager etter publiseringen av Herbjørnsruds omdiskuterte kritikk, beklaget daglig leder Rune Berglund Steen i Antirasistisk senter publiseringen av artikkelen, og at det hadde ført til rasisme-anklager mot Aksel Braanen Sterri.

- Det er synd denne debatten har utartet. Det har skremt meg, uttalte Sterri til Dagsavisen.

- Det er uheldig at det er blitt så mye støy i denne debatten, kommenterer rasismeforsker Sindre Bangstad.

- Rasisme er et betent tema, og debatter om rasisme ender ofte opp med diskusjon om begrepet,

- Men når man tar debatten igjen og igjen, er det fordi det er så mye som står på spill. Det er hele ideen om likhet for alle borgere i Norge uavhengig av hudfarge og religion.

Les også: Forfatteren reagerer på rasisme-endringer

Store norske svarer: - Vi beklaget

- I Store norske leksikon har vi en redaksjonell modell der det er fagpersoner og forskere som skal skrive innholdet i artiklene våre. Redaktørene skal vanligvis ikke bidra med faglig innhold, og vi er helt enige i at Aksel Sterri gikk for langt i sine redigeringer i 2014. Skorgen burde definitivt blitt varslet, understreker sjefredaktør Erik Bolstad i Store norske leksikon.

- Vi beklaget til Skorgen i 2016, og han fikk da tilbud om å revidere artikkelen. Vi har hatt kontakt med han flere ganger etterpå, senest i juni i år, og han arbeider nå med en ny artikkel, opplyser Bolstad.

- Jeg mener at Herbjørnsruds kritikk av artikkelen om rasisme er basert på vranglesing. Etter Sterris redigeringer av artikkelen har to kompetente professorer gjort mindre endringer i artikkelen, i tråd med vår redaksjonelle modell. Ingen av disse har funnet at de aktuelle formuleringene er så problematiske at de burde endres, poengterer Bolstad.

- Jeg er helt enig med Bangstad i at Store norske leksikon er avhengig av tillit blant fagfolk. Men vi er også avhengige av å kunne oppdatere artikler og at fagfolk får bygge videre på det andre fagfolk har skrevet. Vi løser dette med å synliggjøre forfatterne i versjonshistorikken og forfatterlistene, og denne redaksjonelle modellen framgår tydelig av avtalene vi har med den enkelte forfatter, sier sjefredaktør Erik Bolstad.