Kultur

Bobbie Peers er lesekode-knekkeren

Både gutter og jenter elsker bøkene om William Wenton, verdens beste kode-knekker. Selv om – eller nettopp fordi – han ikke vil kysse bestevenninna si.

– En gang kom jeg inn på en stor bokhandel på Karl Johan. «Tusen takk for at William og Iscia ikke er kjærester», nesten jublet butikksjefen, «og lov meg at de aldri blir det!» Jeg lover. Det fins allerede så utrolig mange bøker skrevet for barn som handler om forelskelse, om kyssing og kjærester. Barn er ikke så opptatt av dette som voksne ofte ser ut til å tro. I hvert fall ikke alle barn, sier Bobbie Peers til Dagsavisen.

Han er forfatteren av den vilt populære serien om William Wenton, gutten som er verdens beste kodeknekker, og venninna hans, modige og atletiske Iscia.

Les også: Hun pusher dop til treåringer (DA+)

Ok å være annerledes

Så langt teller serien fire bøker. «Luridiumstyven» var først ut, i 2015. Den vant både Arks barnebokpris og Bokslukerprisen. Siden fulgte «Kryptalportalen», «Orbulatoragenten», og i år kom «Apokalypsegeneratoren». Bøkene er foreløpig solgt til 36 land.

– William Wenton ligner meg som barn i at han er en sånn type som liker å lukke døra og være for seg selv, og drive med det han elsker. Han er litt spesiell. Kanskje litt ensom. Men det er ok. Det er greit å ikke være lik alle andre. Å være litt alene av og til, og holde på med egne prosjekter. Så kan du heller gå ut og være sammen med andre etterpå, hvis du får lyst, sier Peers.

Les også: – Hadde noe liknende vært skrevet i dag, hadde det skapt storm på sosiale medier

Teknologien før oss

Tross navnet er han norsk, med engelsk far og norsk mor. Riktig nok født i Afrika, men oppvokst på Sandnes i Rogaland, der Bobbie Peers bodde til han ble stor nok til å dra ut i verden på eventyr. Aller først til London, dit også mye av handlingen i bokserien er lagt.

I hvert fall når kodeknekkerne William og Iscia ikke reiser rundt i verden, fra Himalaya til Sahara, for å avdekke biter i det store puslespillet, historien som strekker seg gjennom det som etter planen skal bli seks bøker: Hva skjedde med den ekstremt teknologisk avanserte sivilisasjonen som fantes før oss, men som av en eller annen grunn gikk til grunne og vi i dag kun finner spor etter? I Wentons verden fins det roboter og annen avansert teknologi, og selv er han full av luridium, et forbudt stoff som tidobler egenskapene du allerede har. I Williams tilfelle det allerede store talentet for kodeknekking.

– Dette skal være spennende bøker. Som å se Batman på kino. Vi er ikke inni hodet på karakterene og føler ting. Det er action.

Les også: I seks år har det vært stille fra Per Petterson. Nå gir han ut en bok hvor han hyller fortapte menn. (DA+)

Tenne leseglede

Bøker som får ungene til å lese.

– Jeg har fått utrolig mange glade tilbakemeldinger fra foreldre de siste tre årene. «Jeg trodde aldri at mitt barn skulle orke å fullføre en bok, men nå har han eller hun slukt din bok på tre dager!» forteller de. Det er kjempegøy. Så går heller barna videre til andre, mye mer avanserte ting senere. En anmelder i BT prøvde nettopp å bruke det mot meg at jeg skriver bøker unger vil lese. Men det kommer jeg aldri til å unnskylde meg for. At barn knekker lesekoden med William Wenton-bøkene, at de tenner lesegleden, er akkurat slik jeg ønsker at det skal være, sier Peers.

Saken fortsetter under bildet. 

Bobbie Peers er Norges eneste gullpalmevinner,      og forfatteren av den populære barnebokserien om William Wenton, verdens beste kodeknekker.

Bobbie Peers vil skrive bøker som tenner barns leseglede. Foto: Mimsy Møller

Les også: – De som liker å si at byen ikke er delt lenger, det er de priviligerte 

Gullpalmevinner

Opprinnelig er Bobbie Peers utdannet filmregissør, fra prestisjetunge London International Film School. Han har vunnet Norges første og hittil eneste Gullpalme i Cannes, for kortfilmen «Sniffer».

– William Wenton begynte også som filmmanus. Men så gikk det opp for meg at å lage filmen om verdens beste kodeknekker ville koste mer enn å lage Harry Potter-filmene. Så da skrev jeg det som bøker i stedet. Men filmmåten å fortelle ting på ligger i ryggmargen på meg.

Nå er Peers aktuell med enda en kortfilm, «To Plant a Flag», som blant annet ble vist på filmfestivalen i Toronto.

– Før NASA dro til månen, tok de med seg månedraktene og månebilene og alt det andre utstyret til Island for å øve der. For et fantastisk kulturkrasj, tenkte jeg. Vi er på sekstitallet. USA har rock’n’roll og diners og James Dean og alt som er kult. På lille Island møter de gamle sauebønder som lever etter tradisjonen. Plottet er at amerikanerne har i oppdrag å plante et flagg på en vulkan. Men denne vulkanen ligger på en gammel sauebondes land. Han har ikke tenkt å la det skje, flirer Peers.

Saken fortsetter under bildet. 

Jason Schwartzman og Jake Johnson spiller hovedrollene i Bobbie Peers nye kortfilm, «To Plant a Flag». FOTO: FRA FILMEN

Jason Schwartzman og Jake Johnson spiller hovedrollene i Bobbie Peers nye kortfilm, «To Plant a Flag».

Les også: Ulrikke Falch til kamp mot jentetrakassering 

Hollywood-stjerner

Castingprosessen var et eventyr i seg selv. Et med lykkelig slutt.

– Jeg sendte brev via ymse kontakter, for å finne skuespillere i Hollywood. Det vanskeligste var å komme forbi castingagenten, som igjen hadde sin egen castingagent. Men da jeg klarte det, fikk jeg en liste over alle mannlige skuespillere et stykke oppi trettiårene i Hollywood, med datoer for når de var ledige. Og altså, når jeg får en sånn liste, plukker jeg jo ikke nederst, blant de komplett ukjente navnene. Nei, jeg siktet så klart mot toppen.

Det lønte seg. Hovedrollene i «To Plant a Flag» spilles av Jake Johnson, kjent fra «Jurassic World» og «The Mummy», og Jason Schwartzman, kjent fra filmer som «The Grand Budapest Hotel», «I Heart Huckabees» og «Rushmore».

– Jeg plukket fra øverste hylle, og fikk mail tilbake fra agenten. «Er du sikker på jeg skal bruke tid og ressurser på å få nei fra disse», spurte hun. Men så gikk det en uke, og så hadde Jason Schwartzman lest manuset selv, og krevde å få være med. Han bare «I’m IN!» Da var det selvsagt lettere å få med andre også. Selv om jeg informerte veldig tydelig om at vi opererer med mikrobudsjett i forhold til det de gutta der er vant med. Det er ingen glamour, du kommer til å sitte på en lavastein og spise lunsjen din sammen med alle de andre, liksom. Men de syntes bare det var utrolig gøy, et ekte eventyr i den islandske ødemarken.

Mer fra Dagsavisen