Nytt blikk på «Lolita»

– Hadde noe lignende vært skrevet i dag, hadde det vært storm på sosiale medier, mener kommentator etter at debatten rundt 50-tallsromanen «Lolita» har blusset opp igjen.

 

– Jeg er veldig overrasket over at dette har blitt en så stor debatt, sier Fett-redaktør Hanne Linn Skogvang, som i et spalteinnlegg i Klassekampen i september etterlyste kritisk diskusjon av Vladimir Nabokovs «Lolita» i dag.

«Jeg er kanskje for farget (eller forarget) av populærkulturens tolkninger av boka, som ofte virker fetisjerende heller enn å gjøre boka til gjenstand for kritisk diskusjon om overgrep og misogyni. Fortsatt blir boka gjerne tolket som en kjærlighetshistorie», skrev hun 10. september om romanen fra 1955, regnet som en av etterkrigstidens store litterære suksesser.

Etter at flere kastet seg på, blant dem Knut Faldbakken og Morgenbladet, mener Skogvang at debatten har tatt en annen retning, til snarere å handle om sensur og spørsmålet om man ikke skal lese boka. Fett-redaktøren, som skal debattere temaet på et arrangement på Litteraturhuset i Oslo i kveld, mener dette er en feilaktig tolkning av hennes poeng.

– Jeg kan mislike en bok selv om jeg ikke synes den er dårlig. Det jeg først og fremst er kritisk mot er ikke boka, men mottakelsen boka fikk i tiårene som fulgte, sier hun.

Les også: «En affære»: Hun forgriper seg på eleven sin (Dagsavisen+)

Dagens debattklima

– Jeg synes at manglende interesse, ubehag og motvilje er gyldige møter med litteratur og er vel verdt å utforske.

Redaktøren synes det er interessant at en kritisk lesning skal tas til inntekt for å mane til sensur.

– Det sier kanskje noe om dagens debattklima, framfor alt, og det er også en viktig påminnelse om at et offer for overgrep ikke trenger å oppføre seg på en bestemt måte for å fortsatt være et offer.

En av «Lolita»-debattens siste deltakere er kommentator og filmanmelder i Adresseavisen, Terje Eidsvåg, som mener Fett-redaktøren har blitt møtt med hard kritikk.

– Det første innlegget til Faldbakken gikk sterkt i forsvar av romanen. Det gjorde meg nysgjerrig på å lese den igjen, og i å se på hvordan boka og filmen ble mottatt i Norge for knapt 60 år siden, forteller han.

– Jeg ble nærmest sjokkert. De toneangivende avisene identifiserte seg så sterkt med hovedrollen og overgriperen i anmeldelsene av filmen i 1963.

Saken fortsetter under bildet.

Fett-redaktør Hanne Linn Skogvang er først og fremst er kritisk mot mottakelsen boka fikk i tiårene som fulgte, men synes debatten har gått over til å heller handle om sensur.

Fett-redaktør Hanne Linn Skogvang er først og fremst er kritisk mot mottakelsen boka fikk i tiårene som fulgte, men synes debatten har gått over til å heller handle om sensur.

– Ubehagelig

Under kommentaren «Problemet med «Lolita» etter #metoo», reagerer han på datidens utsagn fra større aviser som Aftenposten og VG. I sistnevnte viser han til følgende utdrag: «Barnerumpen Sue Lyon virker verken så tiltrekkende eller så uimotståelig at man overbevises om den kraft hun angivelig skal øve over den meget eldre mann». På dette utsagnet påpeker Eidsvåg: «Jommen sa jeg småpikesex. Sue Lyon var for øvrig 15 under innspillingen».

– Toneangivende aviser syntes ikke jenta var ung og forførende nok. Det ble for meg ikke bare ubehagelig, men jeg måtte lese det flere ganger for å skjønne at det var virkelig det som sto der, sier han til Dagsavisen.

– Det sier mye om den norske mentaliteten på den tida, men også om hvordan man oppfattet seksualitet – og spesielt i det tilfellet her, hvor det handler om objektivering av kvinner, sier Eidsvåg.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Relevant debatt

Eidsvåg mener at debatten om bokas tematikk er høyst interessant og relevant i dag.

– Jeg synes det er relevant at bøker endrer seg i møte med samtiden, og tematikken bøkene tar opp. Det å diskutere «Lolita» på nytt, er interessant. Jeg har sett lignende diskusjoner i USA og den spansktalende delen av verden, sier han.

– Diskusjonen om hvorvidt romanen i dag er stor og viktig kunst, er også interessant. Mange bøker blir utdatert med tida. Hadde noe lignende blitt skrevet om en roman eller film i dag, som de norske anmelderne gjorde på 60-tallet, hadde det vært storm på sosiale medier.

Endret seg radikalt

Men kritisk lesning trenger heller ikke være moraliserende eller politisk korrekt, påpeker han.

– For meg ga boka mer bismak å lese denne gang. Det må ikke nødvendigvis bety at man vil redusere den som litterært verk. Jeg skjønner godt at lesere kan reagere forskjellig på den i dag, men på ulike måter, påpeker han.

– De som tok til motmæle mot boka den gang «Lolita» kom ut, var folk som var skeptiske til pornografi og seksualitet. Sexistisk fremstilling av kvinner og barn i media, og ulike fetisjerende perspektiver, ble ikke problematisert. Det gjorde at jeg syntes det var interessant å bringe det inn i diskusjonen, nettopp hvordan Norge har endra seg radikalt på 60 år, siden boka først kom ut, mener Eidsvåg.

– Man kan mislike eller like tendensene i boka, men velger man å se på det som kunst, som jeg gjør, er det også interessant å diskutere og problematisere den ut ifra ulike tidsperspektiv. Og det har skjedd mye siden den kom ut, påpeker han.

– Metoo er bare en av knaggene. En annen er den voldsomme oppmerksomheten mot seksuelle overgrep mot barn. Sånn sett kan man si denne boka er forut for sin tid. Og man kan se den med et nytt blikk.

Les også: Torturanstalten i Pilestredet (Dagsavisen+)