Tove Nilsen: – Jeg ble tidlig klassebevisst

– De som ikke tror vi lever i en delt by kan ta T-banen fra Stovner til Frognerseteren, sier Tove Nilsen.

Oslo

 

«Vi kom fra alle kanter av landet», skrev Tove Nilsen i boka «Skyskraperengler». Boka handlet om oppveksten på Bøler i 1960-årene, og kom ut i 1982.

– Hadde jeg skullet skrive «Skyskraperengler» i dag, ville jeg nok ha åpnet med: «Vi kom fra alle deler av verden», sier Tove Nilsen.

Mye har skjedd siden hun vokste opp i blokka i Bølerlia. Men mange av drabantbyene på Oslo øst sliter fortsatt med et dårlig rykte – gjerne skapt av utenforstående og media.

Les også: Oslo er Norges mest delte by

Dårlig rykte

Denne uka møtte Tove Nilsen forfatterkollega Zeshan Shakar som har skrevet romanen «Tante Ulrikkes vei» til samtale på Stovner bibliotek under Groruddalen litteraturfestival. Shakars bok handler om to gutter som bor på Stovner i 2001. Og selv om mye har skjedd på de årene som skiller hans og tove Nilsens bok har de en ting felles: drabantbyens dårlige rykte.

– Helt fra vi var små skjønte vi at det å bo i drabantbyene ble sett ned på, at hele fenomenet ble regnet som stygt og at det var lite fint å komme derfra. Vi visste også veldig godt forskjell på øst og vest i Oslo, og forskjellen på å bo i hus og i blokk, sier Tove Nilsen.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre Oslo-sider her!

Stolthet og fordom

For Tove Nilsen var det den ubetenksomme bemerkningen til en kjæreste som gjorde at hun ville skrive «Skyskraperengler».

– Han kom fra et av de mest naturskjønne steder i Norge og jeg hadde stønnet over hvor vakkert det var der. Så tok jeg han med til Bøler og da måtte han stønne. Men det var over noe helt annet, nemlig det jeg hadde hørt så mange ganger før: «Stakkars deg har du vokst opp her? Hadde du barndommen din i disse grå blokkene?» sier Tove Nilsen.

Selv husket hun oppveksten blant alle de forskjellige familiene i blokka som et spennende eventyr. Hun var fire og et halvt år gammel da hun kom med familien til leiligheten i åttende etasje i blokka i Bølerlia.

– Jeg begynte å skrive i trass, tenkte: det er jo jeg som kan dette stedet, ikke de som ser det utenfra. Jeg vet hva som er på innsida av de grå fasadene. Og det er et skattkammer fullt av historier.

Les også: - Mange har fordommer mot kule innvandrergutter fra østkanten. Iram Haq lager TV-drama av «Tante Ulrikkes vei» (Dagsavisen+)

Mitt nabolag

I boka «Tante Ulrikkes vei» snakker hovedpersonene om at utenforstående alltid snakker dritt om Stovner, men at de selv ønsker å være stolte av hjemstedet sitt. Tove Nilsen kjenner seg igjen. Tilhørigheten var like viktig før som nå.

– I dag er det andre historier som skrives. Men mange av utfordringene, gledene og sorgene er de samme.

– Vi liker ikke å snakke om klasse i Norge, men det er en viss forskjell på folk?

– Selvfølgelig lever vi i et klassesamfunn. Folk som sier at byen ikke er delt kan ta T-banen fra Stovner til Frognerseteren, gå av på hver stasjon og se seg rundt. Det er en helt konkret klassereise. Det er stor forskjell ikke bare på inntekt, men på kultur, klær og språk. De som liker å si at byen ikke er delt lenger, det er de privilegerte, det er liksom et tryggere utsagn, sier Tove Nilsen.

– Var du klassebevisst da du skrev «Skyskraperengler»?

– Ja. Jeg ville ikke propagandere, men bare det å skrive fra Bøler betyr at du er klassebevisst. Vi vokste tross alt opp i en 12 etasjers blokk som var organisert sånn at de som hadde fått sosialstøtte som kom fra rivningssteder i gamle Vika, de bodde i de første etasjene, altså bokstavligtalt nederst. Og så ble det litt finere oppover. Og hadde de piano – som vi uttalte pianno – så var de litt ekstra fine. Så vi var veldig klar over sosiale forskjeller, og at vi bodde på østkanten.

Les portrett med Zeshan Shakar: - Hvis du ikke hadde jenter, og ikke hadde kompiser som var hvite, da var det bare å gi opp (Dagsavisen+)

De første

– Vi var den første drabantbygenerasjonen, og det var vi som kunne skrive ned de første historiene. Nå kommer det stadig nye historier og det er flott, sier Tove Nilsen.

– Når en bok som «Tante Ulrikkes vei» blir en suksess når den langt utover det stedet den handler om, og gjør at folk som kommer derfra kjenner seg igjen, men også at de som ikke kjenner stedet blir interesserte.

– Tror du tida er moden for mer politisk litteratur?

– Det går i bølger. I tider som nå, der mye av det som skjer oppfattes som skummelt – alt fra klima til framvekst av høyreekstremisme, den veien Europa går – da tror jeg kanskje flere er modne for å lese politisk litteratur. Men, så kan man diskutere – hva er politisk litteratur? Intensjonen bak en bok trenger ikke være politisk, men den blir det. Vi som skriver prøver bare å fortelle de historiene vi vil som best vi kan.

Les også: Vennene hennes ristet på hodet da hun flyttet til ytre øst: - Fordommene mine ble revet i filler (Dagsavisen+)

 

Tove Nilsen (65)

* Debuterte i 1974 med romanen «Aldri la dem kle deg forsvarsløst naken».

* 1970-tallets kvinneopprør dannet rammen om hennes første bøker.

* Har mottatt en rekke litterære priser for sitt forfatterskap.

* 1995 nominert til Nordisk råds litteraturpris for romanen «Øyets sult».

* De tre romanene «Skyskraperengler», «Skyskrapersommer» og «G for Georg» handler om oppvekst på Bøler i Oslo.