Livsfilosofisk

ROMAN

Jostein Gaarder

«Akkurat passe»

Aschehoug

Jeg innrømmer det: Da jeg først plukket opp Jostein Gaarders nye bok, var jeg skeptisk. Boka er lita og tynn, og er utstyrt med tekstilrygg og omslagsillustrasjon som viser en pram og en rødmalt hytte i dus tåke og solnedgang. «En liten fortelling om nesten alt», lyder undertittelen, og ifølge baksideteksten handler den om «de avgjørende øyeblikk i menneskers liv». Uff, tenkte jeg, det lyder som en dårlig Paulo Coehlo-etterligning, en oppbyggelig og «livsklok» gavebok av den typen du kan gi i gave til gamletanten din, hun som allerede har alt og egentlig ikke liker så godt å lese heller.

Men jeg ble positivt overrasket. «Akkurat passe» er kanskje ikke århundrets leseopplevelse, og den ga ikke svar på det store brennende spørsmålet den stiller. Men den skal ha for forsøkene, og for fin komposisjon med effektivt spenningsdriv.

Les også: Nordmarka i Oslo har neppe vært mer skummel enn i Unni Lindells nye krimroman (DA+)

Hovedpersonen og jeg-fortelleren er Albert, en 56 år gammel lærer. Han har nettopp fått en livsomskakende beskjed, og har flyktet til hytta for å fordøye budskapet. Nå sitter han og skriver i hytteboka, for å sortere i tankene. Leseren vet lenge ikke hva problemet er. Ekteskapsproblemer? Brudd med en elskerinne? Er han blitt uønsket vitne, et offer, syk, har han fått vite en hemmelighet? «Det er ingen vei tilbake til noen normaltilstand», forteller Albert. Han er redd. Det henger tydelig i lufta at han vurderer å avslutte sitt eget liv. At døden uansett venter.

Men først vil Albert, i klassisk gaardersk stil, «fronte et slags resonnement på vegne av hele menneskeheten. For hva er et menneske?» Men han svarer ikke direkte. I stedet rykker han tiår tilbake. Forteller om hvordan han møtte kona Eirin på ex.phil.. Om da de som nyforelsket par brøt seg inn i hytta de siden kjøpte, den samme som Albert sitter i nå. Da spilte de ut eventyret om Gullhår og de tre bjørnene, om å finne den grøten, stolen og senga som er «akkurat passe» – en historie Albert skal dra med seg gjennom livet.

Les også: Skrev bok om hets. Nå hetses de som aldri før.

For hva er vel balanse, i et liv? Hvordan vet vi hva som er det viktigste, hva som er akkurat passe? Albert er interessert i astronomi, i kosmos, i de utrolige tilfeldighetene som gjør at det ble liv på jorda, men ikke andre steder. Alt som skal klaffe. Så små vi er i den store sammenhengen – likevel så viktige, for hverandre! I den grad han når et svar på det svære spørsmålet han stiller, om hva et menneske egentlig er, så heller konklusjonen i retning fellesskapet. Det viktigste for de fleste er det vi er for hverandre, for familien og andre vi står nær. Et menneskes verdi måles kanskje lettest av andre.

Men før han kommer dit, har Jostein Gaarder loset leseren gjennom en spennende fortelling. Jeg lurte genuint på hva som hadde skjedd med Albert, og på hvilket valg han kom til å ta som følge av det. Satte pris på snublesteinene underveis, særlig det uventede besøket han får. Henvisningene, både eksplisitte og uttalte, til andre bøker og forfattere. I bruken av et gjennomgangstema – Gullhår-eventyret og hytta – som knyttes mot detaljer i et liv, minner «Akkurat passe» en del om Gaarders tidlige barne- og ungdomsbøker, om «Kabalmysteriet» og «Julemysteriet». Alt i alt er det blitt en fin liten bok av den typen du også kan gi til gammeltanter som faktisk liker å lese.