Hetses for bok om hets

– Skriv en bok om feminisme, så kommer det, sier forfatter Sofie Frøysaa. Hun og Ulrikke Falch bruker «Jenteloven» til å plassere skammen der den hører hjemme.

 

– Jeg får høre at jeg er en jævla fittekjerring som burde holde kjeft, og at ingen vil høre på meg. Skriv en bok om feminisme, så kommer det. At jeg er stygg, og bare kan gå og legge meg. At jeg spiller på offerrollen, sier Sofie Frøysaa.

Hun beskriver den siste uka som ekstrem. Verken hun eller medforfatter av «Jenteloven», Ulrikke Falch, har møtt mindre hets enn vanlig i forbindelse med forrige ukes slipp av «Jenteloven». Tvert om.

Les også: Hun uttalte at den varme sommeren kan ha noe med klimaendringene å gjøre. Da tok det fyr. 

Viser at boka trengs

Hetsen skjer mest via sosiale medier, men også på telefon og over mail.

– Det viser hvor det eksisterer hat. Så fort du som jente stikker hodet fram, får du det, sier Falch, som vil være kjent for mange fra rollen som Vilde i NRK-serien «Skam».

– Det skremmer meg at jeg blir trakassert på den måten, sier Frøysaa.

– Det ironiske med å motta hets og sjikane, er at det bare beviser at denne boka trengs. Med tanke på den responsen det fører med seg, tenkte vi at vi får ta en for laget og skape empowerment.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Oppslagsverk

For det er ikke som om ideen til boka de er aktuell med kom ut av løse lufta. Gjennomgående deler Falch og Frøysaa egne historier om opplevd sexisme, sjikanering og hets.

Foruten å gi en enkel innføring i sexisme og gammeldagse kjønnsstereotypier, skal boka også fungere som et oppslagsverk. Den er inndelt i tre kapitler om kropp, sex og skole, ispedd enkle fakta, quiz og tips.

Les også: Smeller med kjønnsleppene: – Skal knuse tabuer (DA +)

Fokus utover

– Vi tror ikke vi er alene om å oppleve det vi har gjort, sier Falch.

– Vi vil at andre skal ha tilhørighet til boka, og vi ønsker å fjerne mye av sigmaen som ligger bak psykiske og mentale helseutfordringer.

– Også er det viktig å rette fokuset utover, mener Frøysaa.

– Og plassere skammen der den hører hjemme. Ansvarliggjøre de kreftene som står bak. Vi vil prøve å lette litt på den skamfølelsen og selvbebreidelsen som mange kjenner på i ulike situasjoner, og som vi selv har følt litt på. Vi vil ta et oppgjør med det som har skapt et press i utgangspunktet. Og så har vi tatt utgangspunkt i forskning, og ser at det vi selv har opplevd matcher med denne.

Les også: Plastinnpakning og 18-årsgrense måtte til for å få solgt norsk feminismebok til Russland 

«Internettsk» bok

– Unge folk leser ikke bøker. Hvorfor skal de gidde å lese «Jenteloven» i stedet for å henge på nett?

– Morgenbladets anmelder sier den er litt «internettsk». Den benytter litt samme sjargongen, har flere korte tekster, og illustrasjoner. Fordi unge leser lite fra før, kan den skape leselyst, sier Frøysaa.

– Fordelen med bokformatet, er at du har veldig mye samla på et sted. Du slipper å navigere deg gjennom instafeedens forstyrrende elementer, og du kan ha den med deg overalt. Den kan være en trøst, en slags venn. Også kommer den jo i et litt annerledes format, litt sånn skoledagbokformat. Jeg elsket skoledagbokformatet selv da jeg var yngre. Også har vi dritbra designere som har ansvaret for å sprite den opp. Det tror jeg treffer målgruppa godt, sier Frøysaa.

Les også: – Trist at flere medier gjør overgrep til underholdning 

– Avfeier boka som viktig

– Utenom Morgenbladet har anmeldelsene vært litt lunkne, mange firere. Har anmelderne misforstått?

– Vi opplever at Morgenbladets anmelder er den eneste som virkelig har forstått konseptet og som tar målgruppa på alvor, sier Falch og Frøysaa.

– Ut ifra de andre anmeldelsene å dømme, virker det litt som at de har lest tre ulike bøker. Vi opplever dessuten at noen avfeier boka som uviktig, som overflødig. Og når noen undergraver viktigheten av den, viser det jo bare at den er nettopp dét: viktig.

Les også: Jeg blir sur når unge kvinner ikke vil kalle seg feminister. Jeg kjente ingen som brant BH-er. (DA+)

Tar brodden av alvoret

Men ikke bare alvorlig, poengterer de. Her er mye humor også.

– At vi bruker humor er et veldig effektivt virkemiddel, og bidrar til å ta brodden av vanskelige temaer. Det er en måte å henvende seg til målgruppa på. Vi er begge er opptatt av humor.

– Vi bruker mye humor på egen bekostning, og helgarderer oss. Vi lanserer nye redskaper, og kommer med en del nye forslag og strategier som nok er hakket mer snappy enn i annen litteratur, retta mot unge som faller mellom to stoler, sier Falch.

– Og det er en fin måte å kommunisere vanskelige ting på, mener Frøysaa.

– Vi kunne ikke la være.

Les også: Det har vært hets, krise og drapstrusler. Likevel har Mani Hussaini litt kjærlighetssorg nå. (DA+)