Folket legger penger i nisjekulturen

– I større dagligvarebutikkene er det kamp om hylleplassen. Utvalget er stort og produktene er mange. Det kan være vanskelig for mindre aktører og leverandører av nisjeprodukter å nå helt fram til forbrukeren. Vega Scene blir litt som en liten kolonialbutikk, hvor nisjeproduktene får fremste hylleplassering - eller eneste hylleplassering, sier markeds- og kommunikasjonssjef Ida Johannessen fra Vega Scene.

Oslos nye kulturhus for film og teater, som skal stå ferdig i november, har vært i gjære i mange år, og huset er bygget på dugnadsånd og etter hvert mye offentlig støtte. Kulturhuset skal stå i Hauskvartalet, og er en storsatsing på kulturfeltet i Oslo for ikke-kommersiell film og nyskreven dramatikk.

Støttet av folket

Byggeprosjektet har kostet rundt 90 millioner, og den siste økonomiske håndsutstrekningen var fra kulturminister Trine Skei Grande som bevilget 2,5 millioner i spillemidler tidligere denne våren. Likevel var ikke midlene ment til utrustning, og for å oppnå den kvaliteten de ønsket seg vendte Vega seg til folket.

Folkefinansieringen, eller crowdfundingen, gikk over all forventning: Via nettsiden Kickstarter fikk de inn 64.000 over minstebeløpet på 150.000, fordelt på 183 innskytere tidligere denne våren. Til sammen fikk de inn 214.000 kroner.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre Oslo-sider her!

Tegn i tida

At folk finansierer kunst og kultur fra egen lomme er et tydelig tegn i tida. Fenomenet oppsto som en respons til finanskrisen i 2007/2008, gjennom nettsidene Kickstarter og Indiegogo. Etter krisen var det langt mindre penger å få til nye prosjekter, og bedrifter og mindre start-ups vendte seg til fanskarer eller forbrukere som allerede kjente til og støttet produktet eller firmaet. Det forteller Christian Drabløs, daglig leder ved folkefinansieringsnettstedet funde.no.

– Vi i Norge er et av de dårligste landene i verden når det kommer til crowdfunding, for det er mye penger i omløp her. Det totale volumet i Norge var rundt 95 millioner i fjor, inkludert alle de forskjellige crowdfunding-paraplyene som aksjer, lån, belønning, donasjon osv. Til sammenligning har nærmer 2 milliarder gått til folkefinansiering i Finland, sier Drabløs.

Det skyldes at Norge har gode insentiver til både kultur- og gründerstøtte. Likevel sier Drabløs at oljekrisen har utløst at folkefinansieringen vokser også i Norge.

– Crowdfunding vokser for første gang i Norge, fra et volum på 12 millioner, til 36 millioner, til 95 millioner i fjor, sier han. På den bølgen har en rekke større gründerprosjekter fra Oslo surfet den siste tida. Den norske oppstartsbedriften Flowmotion, som produserer kamerastativer til smarttelefoner, hanket for eksempel inn 20 millioner kroner i forhåndssalg per oktober 2017. Også det oslobaserte firmaet Remarkable, som produserer digitale notisblokker, forhåndssolgte for svimlende 100 millioner kroner på seks måneder.

– Spesielt når noen skal utvikle noe teknologisk, noe litt vanskelig for konsumermarkedet, da trenger man mer penger enn en innovasjonsstøtte på til sammen 600.000. Da er det vanlig å rette seg til crowdfunding, sier Drabløs.

Les også: Dette kan du glede deg til på Oslos teaterscener i høst (Dagsavisen+)

Forhåndsselger kulturopplevelser

På samme måte som Remarkable eller Flowmotion handlet også Vegas folkefinansieringen om å selge et usett produkt, som i Vegas tilfelle er kulturopplevelser. I betaling ble støttespillerne kreditert med navnet sitt på veggen eller på et kino- eller teatersete. De største pengegavene kjøpte spesialkuraterte teater- eller filmfremvisningen opp mot åpningsdagen i november.

Slik folkefinansiering fungerer hadde huset derimot ikke fått noe støtte om ikke minstebeløpet på 150.000 kroner hadde blitt møtt. Da hadde alle pengene blitt refundert til støttespillerne. At aktøren oppgir et minstebeløp synes Drabløs er rett og rimelig overfor sitt publikum.

– Overfor publikumet ditt fjerner du risikoen ved å sette et minstebeløp. Får du kun en tredjedel av minstebeløpet ditt for eksempel, så får du ikke gitt tilbake det folk har betalt for til å begynne med. Jeg ser på det som en av de viktigste aspektene ved crowdfunding, at du setter et minimumsmål. Det burde alle kampanjer gjøre. Det er også et sterkt insentiv til folk, da vet de at de må nå det målet, sier Drabløs.

Mener Oslo henger etter

Johannessen forteller at pengegavene har dryppet inn også etter at kampanjen var avsluttet, bl.a. fra filmprodusenter.

– De store aktørene i Oslo er dyktige til å dyrke og ivareta bredden i kinomarkedet, men vi tror det er plass i midten til en aktør som dyrker nisjen ytterligere. Vi håper at givervilligheten blant folk er et uttrykk for at flere deler denne oppfattelsen, og håper vi kan innfri.

Hun mener viljen til å støtte Vega kan vitne om at det er et ønske om å dyrke en nisje i en stadig voksende storby, og peker på at verdensfilmen har en helt annen plass på den internasjonale arenaen. Kunstfilmer som får lite oppmerksomhet her, avler lange køer og mye oppmerksomhet på festivaler i utlandet.

– Oslo er en av de eneste hovedstedene i Europa som ikke har en art cinema med full drift. Grunnen til dette kan være at blockbusterne får størst plass. Kinofilm og teater er i siste ende butikk, men vi tror det er god butikk i det som omtales som ikke-kommersiell film også, den trenger bare den riktige synligheten, sier Johannessen.

Les også: Nå vil de realisere Vega Scene

Folkets kulturhus

Johannessen forteller at Vega i hovedsak skal vise aktuell film, men at de også kommer til å gi nye sjanser til filmer som ikke fikk den spilletiden eller det publikumet de fortjente på de større kinoene. De ønsker også å gjøre en jobb når det kommer til spesialimport av film, og ta inn de filmene som ikke kom gjennom nåløyet til de største distributørene. På teatersiden skal politikk og samfunnsaktuelle spørsmål dreies på scenen.

– Vi har for få teaterscener for nyskreven, aktuell dramatikk. Det ønsker vi å gjøre noe med. Mantraet vårt er at historiene som vi forteller, er alles historier. Vi ønsker å gi opplevelser som mange kan identifisere seg med. Ideelt sett vil vi at folk skal komme ut av teater- eller kinosalen som mer opplyste, engasjerte, gladere eller mer underholdt, sier Johannessen.

Hun forteller også at huset skal være et oppholdssted, og at de ønsker å gjøre det motsatte av kinoer flest; publikumet skal ikke bli sendt ut av huset når opplevelsen er ferdig, men heller inn i salen igjen.

– Mange kinoer spesielt er ikke tilrettelagt for at publikum skal kunne bli. Hos oss sluses man inn igjen i huset, fordi vi ønsker å fortsette samtalen om filmen eller teaterstykket i etterkant også. Slik vil vi skape en møteplass, der filmen og teatret strekker seg utover lerretet. sier Johannessen.

Les også: – Fotokrav vil gjøre det umulig å arrangere festivaler

Folkefiansiert kultur

* Vega Scene samlet inn 214 000 kroner fra 183 bidragsytere i 2018.

* Norske Wiral LITE, som produserer kamerautstyr til blant annet Go Pro, fikk fullfinansiert prosjektet på 4 minutter via Kickstarter.com. De fikk inn tilsammen 8,6 millioner.

* Stykket Doktor Faustus, spilt på Deichmanske Hovedbibliotek i 2017, ble folkefinansiert med 11 269 kroner fordelt på 118 innskytere.

* Den finske nazifilmen om Hitler i verdensrommet, Iron Sky, snudde seg til folket da de skulle produsere oppfølgeren. Filmen ble støttet med 5, 6 millioner via Indiegogo, der 7000 fans stod bak summen.

* Det norske klokkemerket Linjer samlet 8 millioner på 32 dager via nettstedet Kickstarter i 2016.

* Barneboken ”Good Night Stories for Rebel Girls 2” slo tidsrekord på Kickstarter da de i 2017 fikk inn 85 000 kroner på 3 timer. Boka fikk til slutt 7,4 millioner.

* Smartklokken Pebbles, som ble kjøpt av Fitbit, samlet inn svimlende 174 millioner kroner i 2015 via Kickstarter, og står ut som produktet med høyest finansering på nettsiden.