Heske føler seg dårlig behandlet

– Det er veldig mange interesserte! Tilbudene må synke litt, for det ble en voldsom storm av det her. Det er tydelig at det norske folk er engasjert, for både privatfolk og museer kontakter meg. Løa ligger trygt der den ligger foreløpig. Men den skal i alle fall til Danmark i september, sier Heske.

Prosjektet «Gjerdeløa» består av en original laftet løe fra rundt 1630, i tillegg til en avstøpning av løa i harpiks. Heske ønsker ikke å si om hun lener seg mot Danmark eller Norge, men rent objektivt mener hun at verket burde være i Norge. Kunstnerisk leder ved Vestfossen Kunstlaboratorium, Morten Viskum, har vist store interesse for «Gjerdeløa».

– Vestfossen Kunstlaboratorium skjønner hva som skjer i dagens kunst. Det gjør Danmark også. Det forstår ikke vårt eget nasjonalmuseum. Løa er en nasjonal arv! Hvis et slikt «arvesølv» går ut av landet er det pinlig. Innhold er viktigere enn skiferstein, sier Heske og referer til det nye Nasjonalmuseets eksteriør i Oppedalskifer.

Les også: Nå vil Viskum ha ei gammel løe

– Handler ikke om meg

Heske er opprørt over at Nasjonalmuseet ikke ønsker å kjøpe inn verket, og kjenner seg i tillegg dårlig behandlet fordi museet ikke har ønsket å gå inn i en dialog med henne. Likevel mener hun at dette ikke handler om henne.

– «Gjerdeløa» er viktig rent objektiv og kunsthistorisk, så dette handler ikke om meg. Men innkjøpsstyret består av folk som både er unge og kommer utenfra, så de har kanskje ikke det samme forholdet til løa som vi norske?

Hun mener at Nasjonalmuseet ikke kjenner sitt ansvar, spesielt fordi hun er en samtidskunstner.

– Jeg er en konseptkunstner som fremdeles er i live og arbeider, og prosjektet mitt er i bevegelse. Museet må ha det som er nedfelt i kunsthistorien, men min kunst kan de ikke lese seg til. Ergo forstår de det ikke. Museet kjenner ikke sitt ansvar i det hele tatt.

Hun mener at avvisningen av løa føyer seg inn i en tradisjon der samtidskunstnere ikke blir anerkjent i sin egen tid.

– Det er en tradisjon her i landet at store kunstnere, som Munch for eksempel, ble dårlig behandlet i sin egen tid. Må det gå hundre år før det går opp for folk hva dette handler? Det synes jeg er forbausende.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Et spørsmål om midler

Direktør for Nasjonalmuseet, Karin Hindsbo, understreker at de ser på Heske som en viktig kunstner, og at hun er representert med 39 verk, samt tre større installasjoner i museets samling. Ett av verkene er 30 foto som utgjør Prosjekt Gjerdeløa.

– Her dokumenteres løas ferd fra Tafjord til Paris, via Høvikodden, og tilbake til Tafjord. Et viktig aspekt ved verket, er nettopp denne dokumentasjonen. Selve løa og resinkopien har det ikke vært anledning til å kjøpe.

Videre sier Hindsbo at museet har begrenset med midler, og at de med et innkjøpsbudsjett på 7 millioner (2017) er tvunget til å gjøre harde og vanskelige prioriteringer.

– Så langt i år er det blant annet vært vektlagt viktige innkjøp av samisk kunst, som Máret Ánne Saras verk «Pile o´ Sápmi» og Synnøve Persens «Utkast til samisk flagg», men også for eksempel verker av kvinnelige 1800-tallskunstnere, sier Hindsbo.

Kommentar: Når kunnskapsløsheten styrer (Lars Elton)