Kultur

Nå vil Viskum ha ei gammel løe

Han har plassert mus på glass i matbutikker, og malt med en død hånd. Nå vil Morten Viskum ha kloa i Norges mest berømte løe.

Bilde 1 av 0

– Vi er veldig interesserte! Det ville vært fantastisk, for kunstneren, kunstverket og vår institusjon om den havnet i vår samling, sier Morten Viskum til Dagsavisen.

Han er kunstnerisk leder ved Vestfossen Kunstlaboratorium. Verket det gjelder er Marianne Heskes «Gjerdeløa», ifølge Lars Elton «nasjonens viktigste konseptuelle kunstverk». Tidligere denne uka skrev Dagsavisens kunstkommentator Lars Elton om frykten for at det han kaller «ett av etterkrigstidens viktigste norske kunstverk» kan forsvinne ut av landet, til kunstmuseet ARoS i Århus i Danmark. Alt fordi Nasjonalmuseets innkjøpskomité ikke kjenner sin besøkelsestid.

Les hele kommentaren her: - Hovedproblemet er at Nasjonalmuseets innkjøpskomite ikke besitter kompetanse 

– Dette er et verk jeg fikk opplæring i på Kunstakademiet da jeg gikk der fra 1993 til 1997. Jeg ante ikke at det ikke allerede var sikret evig liv. Så da jeg leste om dette i Morgenbladet og Dagsavisen var jeg ikke sen om å kontakte Marianne Heske og spørre henne hva som skjer nå, sier Viskum.

Les mer om Morten Viskum, for eksempel om den gangen han framstilte 22.juli-terroristen som en klovn, komplett med ballonger og rød nese

Musene på olivenglass er verket som gjorde Morten Viskum berømt som kunstner. 

Fra urinal til låve

Gjerdeløa er, som navnet røper, en faktisk låve.

Marianne Heske foran «Gjerdeløa» i Tafjord. Foto: Lars Elton 

Det lille bygget i laftet tre er fra før 1700-tallet. Opprinnelig stod låven i Rødalen i Tafjord på Sunnmøre, men i 1980 fikk kunstneren Marianne Heske den demontert, fraktet til Paris og bygget opp igjen i Pompidou-senteret, en av verdens mest prestisjetunge og berømte kunstinstitusjoner.

– Løa er viktig fordi den er et tidlig eksempel på den typen konseptkunst og readymade, altså at man tar et objekt som allerede fins i en setting og flytter det over i en annen setting. Man tar dette typiske norske fenomenet, og flytter det til Paris ikke så lenge etter at Pompidou-senteret åpnet i 1977, og så forteller det mye om hvordan kunsten har utviklet seg siden Marchel Duchamps berømte urinal fra 1917.

Vil ha alt

Gjerdeløa er flere hundre år. Den bør bli minst fem hundre år til, mener Viskum.

– Det er viktig å ta vare på selve objektet, ikke bare bildene og dokumentasjonen rundt det. Vi ønsker oss alt. Ønsker å fortelle historien om nedrigg og gjenoppbygging, flytting og mottakelse. All den oppmerksomheten verket fortjener, sier Morten Viskum.

Les også: Hva gjør Gjerdeløa så spesiell?

Gode venner betaler

Det han ønsker seg, er å plassere Gjerdeløa innendørs, sammen med kopien i kunstharpiks, også den signert Marianne Heske.

Men slikt er ikke gratis. Hva er planen?

– Vi får til det vi bestemmer oss for på Vestfossen. Finansieringen er i orden, uten at jeg kan si hvordan. Jeg har gode venner, ler Viskum.

Les også: Morten Viskum har vært tigger, prest, Kristus og Muhammed. Og Donald Trump 

ARoS på andreplass

Gjerdeløa-kunstneren selv, Marianne Heske, sitter foreløpig på gjerdet og vurderer mulighetene. Også ARoS i Århus, som er et av Nord-Europas største og Europas fremste kunstmuseer, kjent også for den arkitektoniske utførelsen med en svært karakteristisk regnbue i glass på taket. Vestfossen har, i hvert fall per nå, hakket færre verk og lavere besøkstall.

– Jeg håper og tror hun velger det beste. Oss. Og Århus som en god nummer to, ler Morten Viskum av den konkurransen.

Les mer om ARoS her

Mer fra Dagsavisen