Melgaard med kroppsfest i London

Melgaard kaller de nye verkene han er klar med for «mer rå og direkte», der tittelen refererer til fysikaliteten i bildene.

– Jeg vil vise at seksualitet også kan være befriende, berikende og positivt, i en tid som dagens der det rår mye negativitet rundt seksualitet, sier Melgaard.

«Bodyparty», med parantestittelen «Substance Paintings», åpnet torsdag i London i Galerie Thaddaeus Ropac, som tidligere har hatt utstilling med Melgaard i Paris. Alle bildene er malt etter at kunstneren flyttet tilbake til Norge i fjor fra New York.

– Jeg har konsentrert meg mye om maleri etter hjemkomsten. Det var befriende med andre referanser enn New York, sier Melgaard til NTB.

Intenst og nært

I et praktbygg fra 1700-tallet, der biskopene av Ely tidligere residerte når de var på London-besøk, skal 14 nye oljemalerier møte publikum. De kan ikke henges opp på de historiske veggene; i stedet lener maleriene – alle i størrelsen 180 x 180 cm – seg mot marmorblokker.

Bildene er så nye at hun sier det «lukter vidunderlig av oljemaling» i rommet. For sin vane tro vender Melgaard flere ganger tilbake til verk under arbeid, og maler mer – endrer – og skriver på dem.

– Det blir veldig intenst. Du kommer nært på dem, i din egen høyde på ditt nivå, sier Julia Peyton-Jones, galleriets globale sjef og kurator for utstillingen.

– Spektakulært

Og når man er tett på Melgaards malerier, er man tett på kropp. Mye kropp og kroppsdeler. I sterke farger. Peyton-Jones, adlet til Dame for sin innsats for kunsten, sier uforferdet:– I dag er kulturen svært eksplisitt. Det er andre tider. Kunstnerens jobb er å se verden på en annerledes måte, og forbinde oss andre med den.

Bjarne Melgaards forrige utstilling i London var skissene og konseptet for « A House to Die In», som skal opp som nabo til Munchs Ekely om alt går som han og Snøhetta ønsker. Som vanlig er Melgaard omdiskutert, noe som ifølge hans britiske kurator bare er å forvente.

– Alle kunstnere er enestående. De har en annerledes hjerne og en annen måte å se verden på, det er det som gjør dem spesielle. Det er ikke deres jobb å være som resten av oss, hevder Peyton-Jones, som oppsummerer det publikum har i vente i Ely House, slik: – Spektakulært.

Digitalt rom

Det hun mener er enestående med Bjarne Melgaard, er hans spennvidde i møtet med kunsten; han er maler, forfatter, designer, arkitekt, skulptør, kommentator, alt med gjenkjennelig signatur over en rekke plattformer.

Selv Rihanna poserte i Melgaard-designet T-skjorte, med ordene «I Hate Rihanna», på sin 30-årsdag denne uka, mens bladet W i fjor kalte ham en av mest «Instagrammable» kunstnere.

Peyton-Jones ser «en norsk åre» i hans arbeider, og snakker om det «eksotiske» i vår natur og folklore, som gjenfinnes i vår nasjonale psyke. Derfor er det også kun norske artister med i utstillingens andre del – som er digital og heter «Life Killed My Chihuahua».– Vi ville gjøre Bjarne Melgaard-utstillingen større, men det fysiske rommet begrenset oss. Løsningen var å gi ham en digital plattform, sier hun til NTB.

Forlengelse

Nettdelen av utstillingen rykker inn på Ropac-galleriets hjemmeside og Instagram-konto med 100.000 følgere. Den tar på seg å gi «et unikt innblikk» i Melgaards kunstnerliv og ensomheten i det – gjennom å vise undergrunnskulturen i Oslo.

15 urbane, norske kunstnere slipper til, i det som Melgaard kaller «en tidskapsel» for de seks ukene London-utstillingen varer.

– Dialogen med den yngre generasjon er viktig, jeg henter inspirasjon fra dem. I dag, hvor USA dominerer hele vårt tankemønster, er det viktig å få frem andre steder, andre referanser, derfor er alle norske, sier Melgaard, som kuraterer sammen med Elise By Olsen (18), kjent fra Recens Paper og nå Wallet. Hun sier til NTB:

– Du kan kalle Instagram-prosjektet for en digital forlengelse av Bjarne Melgaards fysiske utstilling, der de to delene løper sammen i én samtale. (NTB)