Feirer Bergman hele året

Av Bernt Erik Pedersen og Gitte Johannessen/NTB

– Ingen i nordisk film er som Ingmar Bergman. Nå slår vi på stortromma, sier Jan Langlo, leder for Cinemateket i Oslo.

I 2018 ville den store svenske filmskaperen Ingmar Bergman fylt 100 år. Det markeres året gjennom med en rekke bokutgivelser, teateroppsetninger og filmvisninger. De sju cinematekene landet over går sammen om en omfattende retrospektiv over Bergmans filmer, som går året gjennom, med foredrag og aktiviteter rundt visningene.

– Dette er blant cinematekenes største satsinger noensinne. Vi vil vise filmene på alle landets sju cinemateker parallelt, sier Langlo.

Datter og filmviter

Serien er et samarbeid mellom Cinematekene, Svenska Filminstitutet og Stiftelsen Ingmar Bergman, og starter på Cinemateket i Oslo den 8. februar. Da skal Linn Ullmann holder åpningsforedrag om «Jordbærstedet» (1957)

– Det var Linn Ullmanns valg å starter serien med «Jordbærstedet». Det er et godt valg. Og det var naturlig for Cinemateket å spørre Ullmann. Som Bergmans datter er hun tett på ham, samtidig er hun en anerkjent filmviter og filmkritiker, med et analytisk og kritisk tilnærming til hans filmer, understreker Langlo.

Les også: Feirer Bergman i 100

Urolige blir teater

Linn Ullmann skrev i 2015 den dels selvbiografiske romanen «De urolige», som blant annet omhandlet den siste tiden med Ingmar Bergman hjemme på Fårö. Den ble nominert til Nordisk råds litteraturpris. Som del av Bergman-året skal «De urolige» bli teaterstykke på Dramaten i Stockholm, i regi av Pernilla August, med premiere i oktober.

På Nationaltheatret i Oslo er det neste uke nypremiere på Liv Ullmanns teaterstykke «Fortrolige samtaler», som er basert på dagbøkene til Ingmar Bergmans mor. Det ble først satt opp på Nationaltheatret i 2016 til fulle hus og strålende kritikker. I desember var Ullmann i Washington, DC for et gjestespill med «Fortrolige samtaler», til medieoppmerksomhet og ros fra amerikanske kritikere.

I august blir det svensk premiere på en ny dokumentarserie om Ingmar Bergman, co-produsert av norske Motlys, regissert av Jane Magnusson.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

40 bøker

Ved siden av film- og teaterarbeidet var Ingmar Bergman også en forfatter som i prinsippet skrev hver dag. Bergmanjubileet i 2018 vil kaste nytt lys over det, melder TT. Forlaget Norstedts slipper i alt 40 titler viet Bergman i jubileumsåret.

– Jeg mener han i bunn og grunn var forfatter. Det betyr ikke at han ikke var regissør, men han skrev bøker som han deretter filmatiserte. På en måte skygger hans store fremganger som regissør for at han i utgangspunktet var en fantastisk forfatter, sier Håkan Bravinger, litterær sjef på Norstedts.

Sammen med Stiftelsen Ingmar Bergman gir forlaget nå ut Bergmans filmmanus, så vel som en redigert utgave av hans arbeidsdagsbøker. I arbeidsdagsbøkene er det «altfor private» rensket bort, og leseren sitter så å si ved Bergmans side i skapelsesøyeblikket.

– Det er ganske magisk, sier stiftelsens direktør, filmviteren Jan Holmberg.

Han står selv bak boken «Författaren Ingmar Bergman» som utgis denne uka. Der fremholder han blant annet at filmmanusene enkelte ganger er bedre enn filmene de resulterte i.

Dette er i vente

I Sverige utkommer følgende Bergman-titler bare på vårparten, melder TT:

«Artiklar, essäer, föredrag» av Ingmar Bergman, rommer de fleste av hans ikke-litterære tekster. Med nyskrevet forord av den franske forfatteren Nina Bouraoui.

«Arbetsdagboken 1955–1974», Ingmar Bergmans arbeidsdagsbøker, 700 sider.

«Laterna magica» er Ingmar Bergmans selvbiografi med et nyskrevet forord av nobelprisvinneren Jean Marie Gustave Le Clézio.

«34 filmberättelser» er tittelen på samlingen med Ingmar Bergmans filmmanus.

«Författaren Ingmar Bergman» av Jan Holmberg.

«Se Bergman», der teateranmelderen Leif Zern har omarbeidet og oppdatert sin 1993-bok om Ingmar Bergmans filmkunst.

(Dagsavisen/NTB)

Les også: Scener fra et vennskap