Superheltjenter med hijab

– Det er en tegneserie med et budskap, sier Mohammad Tanver Hussain.

Han er initiativtakeren til og en av forfatterne av den splitter nye tegneserien «S.A.M.-gjengen: Operasjon smilefjes og andre historier».

– De tre jentene i SAM-gjengen har foreldre fra Pakistan, Somalia og Midt-Østen, men er selv født og oppvokst i Norge. Det de har felles, er at alle tre bruker hodeplagg, hijab. På dagtid er de tre jentene ganske beskjedne. På kveldstid forandrer de seg til superheltinner som tar et oppgjør med den hverdagsrasismen og diskrimineringen de møter, sier Hussain.

Les også: Tidenes første kvinnelige superhelt klar for lerretet

Hverdagsrasisme

Med seg på laget har han medforfatter Tore Remi Christensen, mens Satya B. Sharma og Moula Sara står for tegningene.

– Vi ville ta opp alvorlige temaer med litt glimt i øyet. Ideen er inspirert av tegnefilmene om «Burka Avenger» på YouTube. Humor gjør det lettere å ta opp vanskelige ting, sier Hussain.

Alle historiene i det første bladet om «S.A.M.-gjengen» er basert på ekte hendelser. Ofte situasjoner der barn og ungdom blir behandlet dårlig på grunn av religion, kultur eller utseende.

– Hverdagsrasisme er den store fellesnevneren her, sier Christensen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Bunadshijab

I en historie får en heimkunnskapslærer smake sin egen, sterke medisin etter å ha oppført seg kjipt og strengt mot den ene jenta. I «Operasjon Smilefjes» bruker jentene magisk smilesaft for å stoppe de sure og sinte blikkene de ofte får av folk som misliker at andre går i hijab. Og i den siste historien redder SAM-gjengen selveste 17.mai fra katastrofe – iført hver sin Frafjord-bunad.

– Den siste er inspirert av Sahfana-saken fra 2016, da Sahfana M. Ali fikk sydd hijab til bunaden sin, og ble drapstruet for det. Bunaden jentene har på seg, har akkurat samme mønster som den Sahfana hadde på seg på bildene som vekte slikt rasistisk hat.

Les også: Superhelt i Oslos gater

Pedagogisk verktøy

Målgruppa er alle fra barneskolealder og oppover.

– Definitivt alle som bruker hodeplagg selv. Men også fagfolk, de som jobber med unger profesjonelt, sier Hussain.

– Tegneserier er gode pedagogiske verktøy i barneskolen. En lett inngang til hovedpoenget, rasisme, sier Christensen, som utdanner seg til barneskolelærer nå.

Snikislamifisering?

Men er det ikke drøyt med helter med hijab? En form for snikislamifisering?

– Det vi først og fremst prøver på, er å gjøre folk trygge på seg selv og sin egen identitet, med eller uten hodeplagg, sier Christensen.

– Kall det heller et oppgjør med snikrasismen i samfunnet. Det er ikke akkurat sånn at vi mangler islamkritikk her i landet. Eller det som verre er. Én tegneserie er ikke nok til å tippe norsk kultur over i noen islamistisk retning. Det er heller ikke målet, sier Hussain.

– Målet er selvsagt ikke å omvende flere norske jenter til å gå med hijab, men å gi selvtillit til de jentene som allerede gjør det, sier Christensen.

– Hijabsak er ikke kun hijabbærernes sak. Samtidig håper vi å få med flere jenter og kvinner som forfattere av historier etter hvert. Vi spurte, men ingen meldte seg i første omgang, sier Hussain.

Planen er dessuten at neste hefte også skal ta opp diskriminering andre minorieter, for eksempel jøder og sikher, møter.

Les også: To superhelter møtes