Råner på vinterføre

4

FILM

«Børning 2»

Regi: Hallvard Bræin

Norge, 2016

Til tross for null forhåndsstøtte fra statsbyråkratiet endte «Børning» opp med å bli den største norskproduserte kinohiten i det herrens år 2014, med drøye 380.000 besøkende og en solid omsetning på over 37 millioner riksdaler. Så en privatfinansiert suksesshistorie. Dessuten et godt bevis på at det fortsatt finnes en enorm interesse for hjemmelaget underholdning, og at den interessen bare unntaksvis korresponderer med kriteriene Norsk Filminstituttet jobber etter. Det er mulig at mange i den norske filmbransjen fortsatt rynker litt på nesen over alt som kan lukte kommers, men det bør jo være mulig å ta hensyn til både publikummet og integriteten.

«Børning 2» fikk angivelig avslag fra Filminstituttet sju ganger på rad før produsent John M. Jacobsen freste i gang på egen hånd, og sørget for at fansen får det de vil ha. Jeg vil ikke påstå at de får så mye mer enn som så, eller at denne oppfølgeren raser raskt forbi forventningene våre. Men «Børning 2» er fortsatt et stødig håndverk, som byr på noe vi sjeldent får servert i norske filmer nå til dags: enkel, effektiv, folkelig familieunderholdning.

Les også: Skaperen Anders Baasmo Christiansen

De eneste forandringene siden sist er meteorologiske. Råkjøringen foregår nå i snøvær, så dette er ifølge produsentene «verdens første bilfilm på vinterføre». En sannhet med store modifikasjoner, men like fullt en velkommen avveksling i en sjanger som vanligvis foretrekker tørt sommerføre. Roy Gundersen (Anders Baasmo Christensen) befinner seg på omtrent samme sted som Burt Reynolds gjorde i begynnelsen av «Smokey and the Bandit II»; han har nådd bunnen. Etter å ha sonet to år i fengselet for å ha deltatt i illegalt billøp prøver Roy å være en ansvarlig, kjedelig far for datteren Nina (Ida Husøy), og for barnet den gravide kjæresten Sylvia (den tilvarende gravide Jenny Skavlan) bærer i magen. Allerede under den obligatoriske «velkommen ut av fengsel»-festen blir Roy utfordret av Kayser (Vegar Hoel), en dårlig definert slemming som foreslår et nytt bilrace for å avgjøre hvem som er kongen. Denne gangen fra Fosnavåg til Murmansk. Roy takker reservert nei, helt til han oppdager at tenåringsdatteren Nina og hennes eplekjekke kjæreste Charlie (Jonas Hoff Oftebro) er blant deltagerne – og så hopper han inn i den kanarigule Mustangen Lillegul igjen, i håp om å få avkommet til å skjerpe seg. Jakten går på glatt vinterføre via Norge, Sverige, Finland og Russland. Oppover slalåmbakker, over isen og gjennom grenseovergangen til Putins rike.

Les også: Svidd gummi i velkjente svinger

I passasjersetet har Roy denne gangen ekskona Ingrid Lykke (Marie Blokhus), som ble skrevet inn i historien etter at Jenny Skavlan ble gravid og som ikke har noen annen oppgave enn å være så uutholdelig plagsom at Roy til slutt dulter henne ut i nærmeste brøytekant. Undertegnede hadde helst sett at bilmekanikerne Nybakken (Otto Jespersen) og Doffen (Sven Nordin) sto mer i fokus, men man har i det minste fisket opp førstnevnte fra Porsangerfjorden. Nybakken er nå rullestolbundet, litt bitter på kompisen som prøvde å begrave ham til sjøs - og deltar i billøpet som passasjer i en maxitaxi kjørt av den sindige drosjesjåføren Arne Roger (Robert Skjærstad). Også tilbake er den brysomme politimannen Philip Mørk (Henrik Mestad), som befinner seg i et boblebad under en politikonferanse i Sverige da han får teften av illegal villmannskjøring. Hans nærvær forsikrer at «Børning 2» i enda større grad minner om en «Olsenbanden»-film; mens Henrik Mestad entusiastisk tar over stafettpinnen etter salige Sverre Wiberg. Han er involvert i filmens mest gjøglete episoder, men ellers er humoren her av det veldig lune slaget. En blanding av åttitallets «The Cannonball Run» og «Göta Kanal», med skyhøy appell til bygde-Norge.

Les også: En medrivende historietime

De fleste foran og bak kamera er tilbake igjen, men de nye tilskuddene får fint få muligheter til å skinne. Stig Frode Henriksens tørrvittige bensinstasjonsekspeditør forsvinner ut av filmen på et alt for tidlig tidspunkt, og sjefsskurken Vegar Hoel tilbringer mesteparten av spilletiden med å stønne «føler du suuget?!» til Anders Baasmo Christensen. Noe jeg tipper var en kilde til en del latterkick og bloopers, som sikkert dukker opp på Blu-ray-utgivelsen. Hoel er dessuten utstyrt med en iskald «henchwoman» spilt av Lise Karlsnes, som ikke gjør på langt nær like mye ut av seg som hun kunne ha gjort. Igjen er det svakeste elementet manuset, som hverken klarer å definere reglene i dette billøpet særlig bra, eller utnytter konseptet til noe mer enn det mest elementære.

Les også: Børnet seg gjennom Amanda

Det er lett å forestille seg at sprekere replikker og litt mer karakterutvikling kunne ha gjort underverker, men «Børning 2» nøyer seg med å holde tritt med forgjengeren. Det betyr samtidig at budsjettet er for beskjedent til at man kan koste på seg å iscenesette spektakulære stunts, og at mye av bilkjøringen er iscenesatt med hjelp av dataeffekter. Til gjengjeld er filmen (som forgjengeren) preget av veldig effektiv redigering, et kraftfullt lydspor og en fremdrift som matcher harryfaktoren. Jeg vil ikke akkurat påstå at «Børning 2» presset potensialet sitt til bristepunktet, men dette er helt på høyde med første film. I motsetning til Norsk Filminstitutt bør vi slett ikke kimse av folkelig underholdning, og «Børning 2» er såpass enerådende på dette feltet nå at vi nærmest er garantert en tredje film.