Skjønnheten i udyret

Om man ankommer Hanois gamleby sent om kvelden, når luften er kjølig og gatene stille, er det lett å avfeie ryktene som overdrevne. De hele minner lite om «udyret», som sidemannen min på flyet beskrev.

– Støyete, forurenset og lammet av trafikk. Skal du på virkelig på ferie dit? spurte han.

– Fem dager.

Han sukket og fuktet nakken med en våtserviett.

– Fem timer er nok, min venn. Gjør det du skal, og kom deg ut så fort du kan. Hanoi er et krevende sted.

Vel, tenkte jeg, er ikke larm, kaos og adrenalinrush en del av sjarmen i den asiatiske storbyopplevelsen? Hvor ille kan det egentlig være?

«Verdens verste trafikk»

Tidlig neste morgen våkner jeg til lyden av «verdens verste trafikk»: en evigvarende flom av mennesker og maskiner som herjer gjennom gamlebyen fra solen står opp til neonskiltene tennes om kvelden. Jeg hadde lest at frustrerte turister ofte kan sees i veikanten med øynene på stilk etter en åpning som aldri kommer, og få skritt utenfor hotelldøren har jeg plutselig blitt en av dem – forvirret, nølende og redd. Hjelp kommer i form av resepsjonisten Diu, som tar meg til side og gir en pedagogisk innføring i vietnamesiske trafikkregler.

– Det finnes ingen, sier hun.

– Nei, vel?

– Trikset er å slappe av. Så lenge du er rolig og forutsigbar i bevegelsene dine kommer det til å gå helt fint.

Det var ikke alltid slik. For ikke lenge siden var Hanoi mer i takt med den romantiske feriefantasien jeg hadde på flyet, men et tiår med økonomisk vekst har omformet hverdagen her til noe ganske annet. Og selv om biler har en stadig større tilstedeværelse, er det fortsatt tohjulingene som regjerer: seks millioner motorsykler i en by med like mange innbyggere. Ettersom fortauene fungerer som parkeringsplasser, blir fotgjengere tvunget ut på gata – forsvarsløse rumpetroll i det New York Times kalte for «en frådende elv av jern og gummi». Eller det Diu kaller en helt vanlig tirsdag.

– Kom igjen, sier hun og dytter meg forsiktig ut i mylderet. Ett bein foran det andre. Det blir lettere etter hvert.

Diu har rett. I løpet av kort tid som kasteball i Hanois trafikk utvikler man en sjette sans for andres bevegelser. Etter en dag eller to med vandring, er frykten erstattet med trygghet, nølingen med handlekraft, og jo mer selvsikker man føler seg, jo mer kan man nyte gamlebyen i all sin forfalne prakt.

Hanoi ble offer for mange amerikanske flyangrep, men det siste tiåret med økonomisk utvikling og en 300 prosents økning i antall turister har transformert gamlebyen mer enn bomber noen gang kunne. Det er heller tvilsomt at endringene mot kommersialismen er i takt med Ho Chi Minhs revolusjonære visjon, men det er uansett sikkert at fremtiden er kommet for å bli. Det er turgrupper og frappuccino-barer her nå. Det er eldgamle templer vegg i vegg med europeiske motehus, plastikk og murstein, det sjarmerende og sjarmløse side om side.

Få flere reisetips på Dagsavisen.nos reiseside

Et vidunderlig kaos

Turismen er en stor pådriver for denne endringen. Flere av de 36 gatene som utgjør gamlebyen er tettpakket med boutiquehoteller, herberger, suvenir-forretninger og reisebyrå som sender deg på «luksuscruise» til Ha Long Bay for en hundrelapp.

Til tross for alt dette finnes det få bedre steder å tilfredsstille enhver fantasi om «eksotiske orienten». Ved siden av det moderne har gamlebyen alt brosjyrene ville fremhevet som autentisk: kjegleformede bambushatter, innrøyka gamlinger huket over dominobrett på gaten, falmende arkitektur fra kolonitiden, dampende suppegryter, endeløse markeder, stinkende kurver med lever og tørrfisk, sprakende høyttalere fra kommunistpartiet som minner befolkningen på å betale skatt – alt under et endeløst virr-var av strømkabler.

Kanskje finnes det en fremtid hvor selv det mest ydmyke suppekjøkken tilbyr medlemskap og Wi-Fi hotspots, men foreløpig spiller turismen annenfiolin til dagliglivet. Men sidemannen min på flyet hadde rett: Hanoi er et udyr. Støyende, støvete, forurenset og lammet av trafikk. Det er også et sted du kan fortape deg i med hjerte og sjel.

Så lenge man beholder roen. (NTB Tema)

Hva gjør man?

1: Ikke dø: Hanois trafikk kan både skremme og frustrere, men for en trygg opplevelse er det tre regler som gjelder: Vær rolig og forutsigbar, ha tålmodighet og følg etter lokal-befolkningen så ofte som mulig.

2: Spis: Hanoi er et av de beste stedene å oppleve kvaliteten og bredden i det vietnamesiske kjøkken. Fra morgen til kveld er spennende mat tilgjengelig på de fleste gatehjørner, sjelden dyrere enn et par dollar per måltid. Nudelsuppen Pho Bo er spesielt vanedannende.

3: Gå deg vill: Du må legge igjen behovet for oversikt, forutsigbarhet og kontroll på hotellrommet, skal du nyte gamlebyen i all sin kaotiske skjønnhet. Ikke vær redd for å gå deg fullstendig vill. Bare skriv ned adressen til hotellet, og du vil alltid være i stand til å komme enkelt hjem med taxi.