Slår ring om Cinemateket

– For oss som var med på å grunnlegge det hele, er dette opprørende, sier Jan Erik Holst. Han er tidligere direktør ved Norsk filminstitutt og var med på å grunnlegge Cinemateket i Oslo. I stortingsmeldingen om film, som regjeringen la fram rett før sommeren, tar de til orde for å skille Cinemateket ut fra Norsk filminstitutt, og la enten Oslo kommune eller private overta driften.

– Kulturministeren skriver i meldingen at det ikke er statens rolle å drive kino. Det viser at hun ikke har forstått noen ting. Det eneste et cinematek har til felles med en kino, er saler, stoler og lerret, sier Holst.

LES OGSÅ: Rekordår for Cinemateket

Opprop

For å forsøke å få Stortingets kulturkomité til å påvirke regjeringens avgjørelse har Holst og Norsk Filminstitutts Venner, med medstifterne Vigdis Lian og Kjell Billing, tatt initiativet til et opprop, som de vil lansere 17. august under den store debatten om filmpolitikk i forbindelse med Filmfestivalen i Haugesund.

I oppropet ber de undertegnede om at Stortinget avviser forslaget fra regjeringen og sikrer Cinematekets plass i nasjonal filmformidling.

– Først og fremst handler dette om at vi har en ledende filmkulturell institusjon som kan samarbeide med festivaler og være et forbilde for filmklubber. Cinemateket har en kuratorvirksomhet som jeg tror vil forsvinne hvis man fjerner det nasjonale oppdraget, sier Holst.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

31 år

Cinemateket ble grunnlagt i 1984 og er medlem av Fédération International des Archives du Film, som er en sammenslutning av institusjoner som forvalter filmarv. Holst husker tida etter etableringen da Stortinget bevilget øremerkede midler til drift av Cinemateket.

– Det var midler til å invitere regissører, lage visningsserier og til å etablere en virksomhet på linje med det vi ser i andre land. I 1996 flyttet vi til Dronningens gate og Filmens hus, og fikk filmsaler og flere visninger. Filmformidling ble en prioritert oppgave, sier Holst.

LES OGSÅ: Tidenes rareste krim

Han mener bestemmelsen i Filmmeldingen er et uttrykk for at regjeringen ikke tar filmen alvorlig som kunstart.

– Filmen lider under at en både er kunst og kommersiell. Dette ville ikke skjedd med en nasjonal institusjon innen bildekunst eller teater, sier han.

Holst mener stortingsmeldingen om film gir et godt bilde av situasjonen i norsk film, men den svikter i konklusjonene.

– Vi står på et nivå der politikerne tror de skuer inn i framtida. Men det er ikke sikkert at spådommene er riktige. De ønsker plattformnøytral støtte til film, altså at man får støtte enten det er film til mobil eller storskjerm. Hvor har de tatt det fra? Hollywood har aldri snakket om dette. Filmen starter på kino og går veien via fjernsyn, strømming eller on-demand. At kinoen skal slutte å være det primære opplevelsesstedet for ny og gammel film, er tatt ut av det blå. Vi befinner oss i et underlig landskap nå der man skal forandre for forandringens skyld, sier Holst.