Feirer 50 år med operahistorie

Så er han her igjen. 50 år etter at han debuterte som operasanger, har barytonen Knut Skram (76) en rolle i Sjostakovitsj‘ «Lady Macbeth fra Mtsensk» som har premiere ved Den Norske Opera & Ballett 4. september.

- Jeg startet ved Den Norske Opera bare fem år etter åpningen i 1959. Kona mi, Hanne, var med helt fra begynnelsen, som danser. Hun var allerede en stjerne da jeg kom, forteller Skram.

50 år som operasanger har gjort at Skram er blitt en del av historien rundt Den Norske Opera, som nå er Den Norske Opera & Ballett i Bjørvika. Han har sunget seg gjennom mellom 60 og 70 hovedroller både nasjonalt og internasjonalt, og regner med at det også er blitt mellom 20 og 30 biroller.

- Noen har jeg gjort på flere språk også. Figaro i «Barbereren i Sevilla» sang jeg på norsk, italiensk, engelsk og tysk på ett år. Det var vel mellom 1974 og -75. Dette gjorde jeg samtidig som jeg sang andre roller. Ser jeg tilbake så blir jeg helt svett, sier Skram.

Avskjed for 14 år siden

I Operaen i Bjørvika er pensjonsalderen for sangere 52 år, og Skram har rukket å synge sin avskjedsforestilling for lengst. I 1999, et år før han sang det han trodde skulle bli sin siste rolle, uttalte han at han ikke skulle ha like mange avskjedsforestillinger som pianisten Kjell Bækkelund, en velbrukt vits i klassisk musikksammenheng.

- Det var en periode før det at jeg virkelig kjente at lysten var borte. Jeg gjestet mye i utlandet i 20-30 år, og de siste ti årene var det veldig mye. Ett år hadde jeg 207 dager utenlands. Jeg bestemte meg for at nå var det nok. Men Bjørn Simensen (tidligere operasjef, journ.anm.) sa: «En gang sanger alltid sanger».

Så ble det plutselig en rolle ledig som sirkusdirektør i Trygve Madsens «Circus Terra» i 2002. Det var noe med sirkushesten, sagmuggen og manesjen som gjorde at Skram takket ja. Det ble flere ting, åpningen av Operaen i Bjørvika, og den forsinkede oppsetningen av «Jorden rundt på 80 dager», som egentlig skulle vært åpningsforestilling i Bjørvika. Og for fire år siden hadde han rollen som musikklæreren i «Ariadne av Naxos», en rolle han faktisk ikke hadde spilt før.

- Det er en stor og utfordrende rolle, og det gikk bra, men jeg fant ut at jeg skulle satse på litt mindre krevende roller etter det, sier Skram.

Høydepunkter

Det er vanskelig å velge ut et høydepunkt i den 50 år lange karrieren. Skram har blant annet sunget i Norden, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Spania, Italia, Russland, Israel, Japan, Libya, Argentina, Sør-Afrika, USA og Canada, og ifølge Den Norske Opera har han hatt 50 hovedroller der. Men han trekker særlig fram rollen som Figaro i Mozarts «Figaros bryllup» under den anerkjente Glyndebourne-festivalen i Storbritannia i 1973.

- Kiri Te Kanawa var grevinnen og Ileana Cotrubas var Suzanna. De ble jo store stjerner. Det var gøy å være med på noe sånt, sier han.

Men sangen begynte han med da han var med på russerevyen ved gymnaset i Sogndal. Skram spilte gitar og sang. Etter det gikk ferden til Montana, USA. Han begynte å synge i kor, og dirigenten oppdaget stemmen hans. Skram var 19 år da han begynte med sangtimer.

- Var ikke det litt sent?

- Du kan ikke være vidunderbarn som operasanger, sier Skram.

Etter å ha fullført arkitektutdannelsen dro han tilbake til Norge, og debutkonserten hadde han i Universitetets aula i 1964, samme år som han ble ansatt ved Operaen.

Reisen til Bjørvika

Som representant i Operaens styre i åtte år og som jurymedlem da Snøhetta vant konkurransen om å bygge Operaen i Bjørvika, har Skram vært involvert i litt av en reise for norsk opera. Fra å holde ut med minimale øvingsfasiliteter og dårlig akustikk i Folketeatret, har operaen fått et praktbygg å boltre seg i.

- Det er blitt mye større. Nå er det 620 ansatte, 200 mer enn på Youngstorget. Jeg synes det er et fint miljø, og jeg tror det har noe å gjøre med at det er så fine forhold. I solistensemblet er man venner. Det er ikke alle steder det er sånn i verden. Det er mye spisse albuer. Men her er det veldig fin tone. Det har kanskje noe med hvordan vi har det i Norge generelt. Det er et mer egalt samfunn.

Pensjonisttilværelsen

Men det store maskineriet som driver Operaen, er dyrt. Tidligere i år har Dagsavisen skrevet om hvordan pensjonsforpliktelsene nesten har nådd 1,1 milliarder kroner, og at de nå vurderer å endre ordningene som bestemmer at dansere går av når de er 41 og sangere når de er 52.

- Det er et stort problem. Skal vi ha en opera må vi kunne dekke det det koster uten at driftsbudsjettet skal gå til pensjon. Jeg har en pensjon herfra, og har ikke dårlig samvittighet for det. Men staten må sørge for at vi kan ha forestillinger her også, ikke bare pensjonister, sier Skram.

- Kunne de høynet alderen litt?

- Ja. Særlig for mannsstemmer. Det er jeg jo selv et levende eksempel på, sammen med Terje Stensvold, som er 70 år. Han sang nesten ikke ute før han ble pensjonist, og har hatt stor internasjonal karriere de siste 15 årene. Det kom en stemme vi ikke hadde hørt før. Sånn er det ikke for alle sangere, men har du først beholdt stemmen din til du runder 50, mener jeg at du kan fortsette i hvert fall i ti år til, sier Skram.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no