Kultur

Tidenes hvalfangst avsluttet med bismak

Årets hvalsesong er avsluttet, med den største fangsten siden hvalfangsten kom igang igjen i 1993. Totalt er det tatt 729 dyr, og det er 139 flere enn i fjor. Den eneste gode nyheten er at det går trått med omsettingen av kjøttet.

Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er ingen økologisk, økonomisk eller etisk grunn til at vi skal fange hval i Norge. Arvid Johansen i Norges Råfisklag uttalte tidligere I sommer til Lofotposten at det er artig at det er litt fart i hvalfangsten. Og Høyres fiskeripolitiske talsperson Frank Bakke Jensen, mener dette handler om forskning, kulturarv og beskatning. -Hvorfor er Norge, som ellers liker å være både best i klassen internasjonalt og en diplomatisk supermakt, så arrogante overfor unødvendig dyrelidelse og nytenkning når det kommer til hvalfangst ?

Det er riktig at Vågeval i dag ikke er en truet dyreart, selv om bestanden er langt lavere enn før masseutryddelsen av hval startet på 1920 tallet. Men hvorfor skal vi mennesker beskatte av naturen bare fordi vi kan? Vågehval er intelligente dyr som kan leve opptil 60 år! De kommunisere med hverandre over lange avstander, lever ofte i grupper og som blir redde når de hører lyden av dødskamp fra sine venner. Vågehval parrer på høsten og vinteren og er drektige i jaktsesongen som varer fra1. april.Derfor er de voksne hunndyra oftest gravide når de skytes, eller de kan ha barn som mister sin mor.

Fortsatt dyrelidelse

Selv om fangstmetodene har blitt forbedret, er det vanskelig å drepe et stort dyr på opptil 10 tonn momentant. Den eksploderende harpunen påfører dyret voldsom smerte. En av fem hvaler lider i flere minutter fra de blir truffet til de dør, og en av ti lider i mer enn ti minutter med blodtap og massive skader på indre organer-i tillegg er dødstidspunktet vanskelig å konstatere presist. Hvalfangst i dag er ikke nødvendig og kan ikke forsvares.

Bakke Jensen beskylder på Her og Nå 31.7, MDG for å drives av følelser når vi hevder dette, men er det ikke snarere følelser for en svunnen stormaktsstatus som ligger til grunn for Norges bakstreberske holdning i denne saken?Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) stemte i 1982 for å innføre totalforbud for all kommersiell hvalfangst.Kun Norge og Island reserverte seg og nektet å følge flertallet. Resten av verden er enige i at vi ikke skal ha kommersiell fangst av Vågehval. MDGs syn på hvalfangst er altså i tråd med resten av verden.

Videre hevdet Bakke Jensen at forskning ligger til grunn for fangsten, også når den er rekordhøy, denne argumentasjonen vil ikke holde i lengden.I mars i år fastslo FNs internasjonale domstol i Haag (ICJ) at Japan som angivelige bare skulle drive forskningsfangst, slik man kan tolke Høyres rettferdiggjørelse også for fangst i Norge, at aktiviteten ikke tjener vitenskapelige formål, og derfor foregår på falskt grunnlag og må stanses.

Økologisk bra med stor hvalstamme

Nyere forskning viser at mer hval kan øke mengden fisk i havet i motsetning til hva noen har trodd tidligere. Mindre hval er ikke synonymt med mer fisk. Hvalens tilstedeværelse kan faktisk øke fiskebestandene. De sier at man tidligere har antatt at sjøpattedyr bidrar til at næring synker fra området under havoverflaten og ned mot havdypet. Men resultatene deres viser at sjøpattedyr, og spesielt hval, faktisk øker næringstilførselen i nærheten av havoverflaten, og at de dermed bidrar til mer fisk.

I år har det vært fint vær og lett å skyte hval. Den rekordvarme sommeren føyer seg inn i rekken av indikasjoner på klimaendringer og økte havtempraturer.Miljøpartiet De Grønne mener derfor vi bør være ekstra varsom overfor konsekvensene dette får for verdens største pattedyr.

Økonomisk pengesluk

Industrien sliter også økonomisk. Fiskeridirektoratet ba i fjor næringen om å arbeide for å styrke rekrutteringen, som et siste desperat forsøk på å holde en uforsvarlig tradisjon i gang.Dette er ingen lønnsom industri, hvalkjøtt er ikke lengre en vanlig del av det norsk kostholdet, og salget går tregt – internasjonalt er det nærmest tabu å spise hval.Totalverdien av hvalfangsten har ligget på under 0,3% av norske fiskeriers totalverdi. Få båter er med i jakten som er en biinntekt for dem som holder på. Fangsten avhenger av støtte fra staten, og får opptil 15 millioner kroner hvert år. Disse går blant annet til markedsføring av hvalkjøtt, i indirekte støtte til destruksjon av spekk – som inneholder store mengder miljøgifter og må behandles som spesialavfall og inspeksjonskostnader.

Uetisk fangst

Forskning og økonomi kan uansett ikke avgjøre om hvalfangst er rett eller galt. Filosofen Arne Næss understrekte at vitenskapen aldri kan gi oss verdier å leve etter, og at vi ikke kan handle med kun vitenskap og rasjonell kunnskap som grunnlag. Vi kan ikke handle uten etikk. Som det ensete partiet på Stortinget mener vi i Miljøpartiet at hvalfangst representerer unødvendig lidelse og ikke kan forsvares etisk og derfor må avvikles. Vi mener imidlertid at det finnes en artigere, dyrevennlig og mer økonomisk lønnsom måte å videreføre en hvalindustri i Norge på en den Arvid Johansen viser til–som vi alle kan være stolte av.

Hvalsafari som næringsvei

Island kan vise til positive resultater når hvalfangstbåter blir omgjort til hvalsafaribåter.

¼ av alle turister som kommer til Island kommer pga hvalsafari. Dette er nå den nest største turistaktivitet som folk betaler for, og er mer populært enn riding på islandshester. ”Whale watch” har gitt 500 nye arbeidsplasser. I år er 200.000 turister på hvalsafari på Island. Til sammenligning var det siste år kun 17.000 på hvalsafari i Norge. Vi har store potensialer her til å kombinere hvalsafari med å beundre storslåtte natur, fugleliv og andre havpattedyr. Dette er hyggelig arbeid som gir positive ringvirkninger i lokalmiljøet. Norsk spektakulær natur gir alltid positiv internasjonal omtale, kanskje får vi også formidlet at vi faktisk tror på internasjonalt demokrati.

Hilde Opoku

Nasjonal talsperson MDG

Anne Hilde Røsvik

Leder Dyrevelferdsgruppa, MDG

Powered by Labrador CMS