Kultur

Viskum med selvportrett som tigger

VESTFOSSEN: Med en avstøpning av seg selv i bedende tiggerpositur, kaster kunstner Morten Viskum seg inn i tiggerdebatten.

Mari F. Sundet, kurator ved Vestfossen kunstlaboratorium, har skapt en høyst vidtfavnende utstilling av samtidskunst. Her står hun mellom to arbeider av kunstneren Tiril Hasselknippe, som har laget verker i stål, polyester og glassfiber, basert på formen av objekter hun er opptatt av - i dette tilfellet surfbrett. FOTO: PERNILLE VESTENGEN

Først i går ettermiddag var Morten Viskum klar til å «slippe katta ut av sekken». Han viser hvert år en naturtro avstøpning av seg selv, vanligvis portrettert som en provoserende og tankevekkende figur.

Tidligere har han vært Jesus med et inntørket indianerhode i den ene hånden og en hodeskalle i den andre, Abdullahs sønn med koranen foran seg, bodybuilder, finansmann og - ikke minst - Anders Behring Breivik som klovn.

- I år er jeg altså tigger. Det får være mitt bidrag i den pågående tiggerdebatten - der Drammen skiller seg ut ved å gå for en veldig strikt linje, sier Viskum.

I sitt visningslokale skal han også presentere en video-performance av seg selv mens han maler en tekst av Edvard Munch - som etter sigende skal være foranledningen til at maleriet «Skrik» ble til. Publikum vil også få se flere nye arbeider fra den kontroversielle Vestfossen-kunstnerens hånd.

Les også: - Vi er ikke så strikte

Hemmelighetsfull

Få dager før åpningsdagen er faktisk ikke engang kunstlaboratoriets kurator, Mari F. Sundet, informert i detalj om hva Viskum planlegger av kunstneriske krumspring i sin utstilling.

- Nei, han holder kortene tett til brystet, men han skal jo holde egen utstilling i nabolokalet - Arena Vestfossen - så det blir spennende å se hva han har jobbet med, sier hun.

I forkant av årets sesong i de gamle, enorme fabrikklokalene i Vestfossen, ble kuratoren gitt hele ansvaret for utformingen av utstillingene, mens leder Morten Viskum har jobbet med egne prosjekter. Det har resultert i en hovedutstilling bestående av arbeider fra sju vidt forskjellige samtidskunstnere, som hver har fått sin egen avdeling - i hvitmalte og romslige omgivelser.

- «Back to Basics» er årets hovedutstilling, og som navnet tilsier, dreier det seg om helt grunnleggende premisser for kunst og kunstformidling. Selve fundamentet ligger jo i møtet mellom publikum og kunsten, der min rolle ligger i å forhandle mellom disse to, sier Sundet, kunsthistoriker, prosjektleder og kurator.

I første etasje har Sundet selv laget en slags visuell ingress til utstillingen ved å presentere et verk fra hver kunstner og en kort tilhørende tekst om deres kunstneriske prosjekt.

- Det skal understrekes at dette er mine ord, og ikke kunstnerens. Det er en presentasjon av hver av dem - som jeg håper både kan vekke nysgjerrighet og gjøre publikum mer oppmerksom på hva som venter dem i hver av enkeltutstillingene. Kunstnerne er utvalgt med det for øye å vise at samtidskunst er veldig mye. Derfor har de også vidt forskjellige uttrykk, sier Sundet.

En tankevekker

De sju kunstnerne som presenteres i «Back to Basics» er Anders Eiebakke, Britta Thie, Sandra Mujinga, Sissel Blystad, Tiril Hasselknippe, Lars Paalgard og Bjørn Randsve - som stiller ut alt fra video-performance og installasjoner til vevde tepper, superhelter og droneopptak fra Rena militærleir. I tillegg vises to separatutstillinger til i Utstillingshallen og Galleri Star, der det vanker henholdsvis en retrospektiv utstilling med Jørgen Dobloug og et møte med Carin Ellbergs eksperimentering med nylonstrømpebukser.

Sundet mener utstillingenes store spennvidde vil kunne vekke både følelser og tankeprosesser hos de fleste av de besøkende.

- Det vi ser, er jo egentlig bare de materielle bevisene for kunstnerens tanker og prosjekt, som kan ha pågått i lang tid forut for den fysiske utførelsen. Jeg håper variasjonen og bredden i utstillingen også kan sette i gang reaksjoner hos publikum, forklarer hun.

Dialog med publikum

Nytt av året er også den såkalte Info­reaktoren, som er publikums egen sone.

- Her finnes mer informasjon fra kunstnerne og kuratoren - om prosessene bak kunsten og utstillingene. Her finnes en datamaskin for skriftlige tilbakemeldinger og materialer for visuelle reaksjoner - fra både voksne og barn. Vi tar mer enn gjerne imot kritikk også, så her skal man ikke nøle med å si hva man mener, oppfordrer Mari F. Sundet.

Resultatene fra Inforeaktoren skal danne grunnlag for en større formidlingsutstilling i 2015.

pernille.vestengen@dagsavisen.no

– Vi er ikke så strikte

Johan Baumann (H) har ikke noe imot Morten Viskums tiggerutgave, men er uenig i at Drammen utmerker seg som spesielt streng mot tiggere.

Pernille Vestengen

– Drammenspolitikerne er slett ikke så strikte i sitt syn på tiggere som Viskum og andre skal ha det til, sier Johan Baumann.
Dette til tross for at ordfører Tore Opdal Hansen (H) senest i april gikk ut med et ønske om tiggeforbud.

Ingen vedtatt linje

Da uttalte ordføreren til Drammens Tidende at han helst skulle ha sett et nasjonalt forbud, men at kommunen, gitt muligheten, ville benytte seg av muligheten for et lokalt forbud.

– Det kan jo ikke være noen tvil om at Høyre har frontet et tiggerforbud i Drammen?

– Dette var nok synet for to år siden, men innad i partiet har vi ikke debattert denne saken siden den gang. Dette er altså ikke noe vedtatt standpunkt i partiet, påpeker gruppelederen.

Venter på regjeringen

Han mener også at saken har tatt en ny vending etter at den ble lagt ut til ny høring – og uttalelsene strømmet inn.

– Ja, for alle uttalelsene har gått ut på at dette ikke er noe som bør bestemmes og håndheves lokalt. Også politiet har uttalt at man, i tilfelle det skal innføres et tiggeforbud, er nødt til å gjøre dette på nasjonalt plan. Derfor avventer vi nå at regjeringen gjør seg opp en mening om dette før vi tar saken til behandling lokalt, sier Baumann.

Som gruppeleder har han heller ikke noe ønske om å uttrykke noen personlig mening i saken.

Trofast gjest

– Skal du selv se utstillingen i Vestfossen?

– Selvsagt. Dit drar jeg hvert år, så jeg er veldig spent på å se hva de har funnet på i år. Viskum er en spennende kunstner som alltid skaper liv og røre. Han har naturligvis sin kunstneriske frihet til å mene hva han vil, og denne utgaven av ham som tigger ser jeg da slett ikke noe galt ved. Vi lever i et demokratisk samfunn – der alle er sine meninger berettiget og står fritt til å ytre dem, fastslår Johan Baumann.

pernille.vestengen@dagsavisen.no