Voldtekt 
og ansvar

Psykiater Synnøve Bratlie tok i forrige uke til orde for å gradere voldtekter etter alvorlighet. Vi mener en slik kategorisering vil sette den voldsutsattes rettssikkerhet i fare, samt sende et kraftig signal til samfunnet om at nestenvoldtekter nesten er greit. JURK gir daglig kvinner råd om hvilke rettigheter det har dersom de har blitt utsatt for vold og seksuelle overgrep. Ofte har de blitt utsatt for begge deler, og ofte av noen de kjenner. Vi har ikke opplevde at disse kvinnene i første omgang ønsker en unnskyldning fra overgriper. Vi opplever tvert imot at de ønsker informasjon om sine rettigheter. De vil vite hva de skal gjøre for å beskytte seg fra overgriperen, hvem som kan hjelpe dem på veien videre og hva slags kompensasjon de kan ha krav på.

Eksempelet Bratlie trekker frem om kvinnen på fest som våknet av at en fremmed mann utførte samleie med henne, er ikke enestående. Tall fra 2011 viser at en tredjedel av anmeldte voldtekter er festrelaterte, mens 25 prosent av de anmeldte tilfellene gjaldt seksuell vold fra nåværende eller tidligere partnere. Rettssikkerheten til de overgrepsutsatte i begge tilfelle vil bli sterkt svekket og underminert, skulle Bratlies forslag innføres. En kvinne som utsettes for vold og seksuelle overgrep av en partner, kvier seg ofte fra å anmelde. Vi registrerer at dette sjelden er fordi kvinnen ikke ønsker at overgriperen skal sitte flere år i fengsel - noe som nok ville vært en lettelse for de fleste av dem. De kvier seg tvert imot fordi de gjerne er redde for eventuelle represalier eller fordi de er i et avhengighetsforhold med overgriperen. Grensene for hva som er frivillig og ufrivillig i slike forhold, er ofte uklare.

Dersom voldtekter skal graderes etter alvorlighet, vil voldtekter utført av nåværende eller tidligere partnere lett nedvurderes. De voldtektsutsatte har gjerne hatt samleie med overgriperne frivillig tidligere - så da kan det vel umulig være like vanskelig for dem å håndtere tanker og følelser om eget selvbilde og egenverdi i kjølvannet av en nestenvoldtekt? I tillegg til at de har blitt utsatt for et overgrep, utsettes kvinnene som voldtas også for et tillitsbrudd. De sviktes og krenkes på sårest mulig måte av mennesker som står, eller tidligere har stått, dem nærmest. Vi er ikke enige i at det ved et slikt dobbelt svik er riktig, verken juridisk eller moralsk, å pålegge disse kvinnene et delansvar for handlingen.

Å sette et kategorisk skille mellom overfallsvoldtekter og «nesten-voldtekter», er et stort feilgrep. I dag vurderes hver sak individuelt av domstolsapparatet. En eventuell gradering av alvorlighetsgraden vil ikke bare underminere det skjønn lovgiver har ønsket inntatt i straffelovens bestemmelser, det vil også sende et kraftig signal til samfunnet om at voldtekt ikke er et «nesten-drap», men «nesten-greit». Riktig signal å sende er at voldtekt, uansett når, hvordan eller av hvem den utføres, aldri er greit.