Kultur

Øya som overlevde

Palau Weh, et hjerteformet paradis sju kilometer utenfor Banda Aceh og Indonesias nordligste punkt, ble skånt for tsunamien i 2004. Heldigvis!

Tsunamien har endret befolkningens forhold til havet for alltid. Et par dager i året samles familier og venner for å minnes de døde, og havet rundt øya blir fritt for all trafikk.

Resten av året, derimot, er det asurblå vannet, og skattene under, Palau Wehs største trekkplastre - med god grunn. Den lille øya nord for Sumatra er berømt i Indonesia for sin rikdom, størrelse og variasjon.

Selv om tsunamien gjorde skade på enkelte deler av revet, er fortsatt fiskebestanden rundt øya imponerende. Her finnes rokker og haier av forhistorisk størrelse, skalldyr i mange varianter og utallige arter av fisk og koraller. Dykkerskoler er derfor en vesentlig industri på Palau Weh, og tilbyr alt fra nybegynnerkurs til videre trening for øverste sjiktet av PADI-hierarkiet (en verdensomspennende organisasjon som utdanner sportsdykkere).

Utforsking på to hjul

Men det er ikke bare vannet som lokker reisende til Palau Weh. Øya er i seg selv ett mål vel verdt og utforske. Den beste måten å se det hele er via en skuter, som leies ut overalt for rundt 20 kroner dagen.

Små veier snor seg gjennom beskyttet urskog og nellikplantasjer, oversett fra veikanten av villsvin og apekatter. Foreløpig er øya velsignet fri for hotellkomplekser, men tilbyr likevel en håndfull overnattingsmuligheter med forholdsvis høy standard og økobevissthet.

Men selv et sted så skjermet som Palau Weh vil ikke framstå uspolert for alltid. Før eller siden, ettersom framveksten av Indonesias middelklasse øker, vil presset på øya øke. Poenget, ifølge den lokale båtbyggeren Rahman, er å finne en balanse.

- Det viktigste er å bevare det som gjør Palau Weh unikt, nemlig naturen. Særlig korallene, sier han.

- Hvis de dør forsvinner fiskene, og hvis fiskene forsvinner, så skjer det samme med turismen.

Gammelt håndverk

Rahmad holder til i ett lite verksted nær stranda, og er en av fem gjenværende mennesker på jorden som vet å bygge båter av slikt design - ett yrke han lærte gjennom faren. Han går også en usikker framtid i møte, ettersom unge indonesiere i dag er mer interessert i raske og moderne, vedlikeholdsfrie motorbåter enn det trege, tradisjonelle og sjarmerende.

- Det tar meg en måned å bygge en slik båt. Før var det enklere, men nå blir det vanskeligere og vanskeligere å selge, påpeker han.

For øyeblikket, derimot, er det som om Palau Weh overlever en god stund til. Heldigvis.

Mer fra Dagsavisen