Utvalg delt i synet på avismoms

Mediestøtteutvalget ble satt ned av daværende statsråd Trond Giske (Ap) i 2009, og har i hele 2010 jobbet med sitt forslag til nye retningslinjer for støtte til aviser og andre medier.

[ Nyemeninger.no: Har du meninger om mediestøtte? Skriv innlegg på Nyemeninger. ]

Utvalget, som har vært ledet av tidligere statssekretær Yngve Slettholm, la i dag fram sin innstilling for kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap). Den har fått tittelen "Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt – en moderne mediestøtte".

– Vi har egentlig hatt altfor liten tid på et altfor stort arbeid, sa utvalgsleder Yngve Slettholm (KrF) da han la fram innstillingen.

Etter ett års arbeid har utvalgsmedlemmene ikke klart å bli enige om én løsning i momssaken, men la fram en delt innstilling med to alternativer. Begge forslagene innebærer en endring av dagens støtteordninger.

To alternativer

Fem av medlemmene går inn for det de kaller flermedialitetsalternativet. Etter dette forslaget skal papiraviser fortsatt slippe moms mens en lavmoms på 8 prosent skal gjelde for digitale redaksjonelle produkter.

De øvrige fem medlemmene i utvalget går inn for det såkalte omfordelingsalternativet, som innebærer en lavmoms på 8 prosent innføres både på papiraviser og digitale redaksjonelle tjenester.

Her har imidlertid utvalgsmedlem Erik Vassnes fra Finansdepartementet tatt dissens, i og med at han i utgangspunktet ønsker å ha 25 prosent moms på alle medier. Vassnes har subsidiært godtatt en moms på 8 prosent.

– Vi kan vel si at flermedialitetsalternativet er noe mer forsiktig i sine forslag enn omfordelingsalternativet, som er en mer gjennomgripende endring med sin innføring av lavprismoms på papiraviser, sa Slettholm.

Utvalget er imidlertid enig om at produksjonstilskuddet skal videreføres og at det skal innføres nye stipendordninger.

Økonomiske konsekvenser

Mens flermedialitetsalternativet vil føre til økte kostnader for staten på 44 millioner kroner, vil omfordelingsalternativet ikke bety noen økonomiske endringer for staten.

Omfordelingsalternativet vil imidlertid gi en gevinst på 700 millioner kroner hvorav 570 millioner kroner skal tilbakeføres til mediebransjen ved å opprette en ny støtteordning som er basert på redaksjonelle kostnader.

Utvalget foreslår også å innføre en ny ordning med arbeidsstipender som hovedsakelig skal rettes mot journalister som jobber med nettjournalistikk og ikke har tilknytning til en spesiell redaksjon.

Den såkalte pressestøtten der produksjonstilskuddet utgjør nærmere 90 prosent i dag, ønsker Mediestøtteutvalget å opprettholde, men med nye kriterier for fordeling, der brukerbetalingen vil utgjøre hovedkriteriet sammen med redaksjonell bemanning og nettodekning (opplag og nettrafikk).

– Krevende

Det er forskjell på fordelingen av disse kriteriene i de to alternativene som utvalget har lagt fram, og i omfordelingsalternativet vil nummer-to-avisene kunne se fram til en økning på 15 prosent i støtte.

– Mediene er inne i en krevende omstillingsfase. Det er derfor ekstra viktig at vi diskuterer rammevilkårene for både journalistikk og mediemangfold, sa kulturminister Anniken Huitfeldt da hun fikk utvalgets rapport.

– I politikken er det en tid for diskusjon og en tid for avgjørelse. Nå går vi inn i en periode med stor diskusjon og jeg ønsker en åpen diskusjon om alle forslagene som er fremmet i denne innstillingen, sa Huitfeldt.

Utvalget har ikke tatt stilling til momsfritak for ukepressen eller for bokbransjen. Disse to sakene hører ikke inn under utvalgets mandat. (©NTB)