Etterlyser Bjørnson på scenen

– Jeg syns vi skulle æret Bjørnstjerne Bjørnsons engasjement i større grad. Å ikke se mulighetene i engasjementet han hadde, er nesten uforståelig, sier regissør Per-Olav Sørensen.

Dagsavisen møter Sørensen mens han finpusser på lørdagens festaften ved Nationaltheatret. Det blir den offisielle åpningen av Bjørnson-året 2010, sammen med åpning av utstilling på Nasjonalbiblioteket. Sørensen har fått i oppdrag å sette opp en gallaforestilling til ære for forfatteren, som kun skal spilles én kveld. Festaftenen blir den eneste oppmerksomheten Bjørnson får på Nationaltheatret i jubileumsåret. Sørensen skulle ønske flere fikk oppleve forestillingen om forfatteren.

– Jeg forholder meg bare til oppdraget mitt som er én forestilling, men det hadde vært hyggelig om flere fikk se dette. 450 av de 750 billettene til lørdag er gitt bort til Stortinget og regjeringen uansett, sier Sørensen.

Settes opp i Molde

I mars hadde Teatret Vårt i Molde premiere på Bjørnsons «Over Ævne II», som er den eneste Bjørnson-oppsetningen på de store norske scenene i Bjørnson-året 2010.

– Det er helt uforståelig at verken Nationaltheatret eller Den Nasjonale Scene i Bergen setter opp et stykke av Bjørnson i jubileumsåret, sier Carl Thomas Amundsen, sjef på Teatret Vårt i Molde.

– En festforestilling er fint, det skal vi også ha. Men både Nationaltheatret og Den Nasjonale Scene i Bergen burde brukt sine ressurser til å ta fatt i Bjørnson som dramatiker. Bjørnson er disse to teatrenes far, sier Amundsen.

– Bjørnson er gått i glemmeboken, jeg er enig i at han er nummer to etter Ibsen, men at han er blitt så ignorert forstår jeg ikke. Seks-sju av hans stykker er riktig gode, og «Over Ævne II» er brennaktuelt i behandlingen av politisk vold og terror, mener Amundsen.

– Ibsen mer aktuell

– Carl Tomas Amundsen må gjerne mene at den beste måten å feire en dramatiker på, er å produsere stykkene hans. Det er også den mest tradisjonelle måten, sier Hanne Tømta, teatersjef på Nasjonalteatret.

– Vi har ønsket å markere Bjørnson-jubileet på en annen måte. Vi er blitt spurt av Nasjonalbiblioteket om å delta i åpningen av Bjørnson-året, og gjør det med en forestilling der vi ser på Bjørnson som en sammensatt person. Det ble diskutert å sette opp Bjørnson på årets repertoar, konklusjonen ble festforestillingen på lørdag, sier teatersjef Hanne Tømta ved Nationaltheatret.

De siste 20 årene har Nationaltheatret bare satt opp Bjørnson to ganger: «Paul Lange og Tora Parsberg» i 2000, og «Geografi og kjærlighet» i 1993.

– At Bjørnson er lite spilt i dag sammenlignet med Ibsen, kan være fordi Bjørnson var sterkt samfunnsengasjert, og skrev om saker i sin samtid mens de pågikk. Det kan gjøre at han i dag oppleves som mer datert, mer knyttet til sin tid enn Ibsen, sier Tømta.

Befriende Bjørnson

Regissør Per-Olav Sørensen er helt uenig.

– Jeg er 100 prosent uenig i at han ikke er like aktuell i dag. Ibsen var en bedre dramatiker, men Bjørnsons tematikk er fortsatt høyaktuell. Han har en tydelig agenda for stykkene sine som få andre har. Teatrene kunne vært litt tøffere og brukt tematikken hans, sier Sørensen.

Han forteller at lørdagens forestilling ønsker gjøre nettopp det. Tanken er å sette Bjørnsons problemstillinger i moderne rammer. Stykket tar opp temaer som asylpolitikk, hva det vil si å være norsk, pressens jag etter enkeltpersoner og ytringsfrihet. Sistnevnte tema tar bruker karikaturdebatten som eksempel og visualiseres gjennom karikaturtegninger av Finn Graff. Regissøren syns norske teater for ofte setter opp stykker uten noen form for agenda.

– Det er befriende å jobbe med en forfatter med en agenda. I fem år har karikaturdebatten gått, og ingen teater har satt opp et stykke om det. Det hadde Bjørnson gjort.