Nordmenn nyter festivallivet

Bernt Erik Pedersen

Fra Alta Soul- og Bluesvestival i nord til Kvinesdal Rockfestival i sør, fra Codstock til Kloppstock, fra Hesjerocken til Granittrock: I sommer er det over 150 rockfestivaler i Norge, og det er flere enn noen gang før.

– Dette er tidenes festivalsommer, sier Linnea Elisabeth Svensson, leder i fagrådet for norske rockfestivaler, et underorgan av Norsk Rockforbund som organiserer over 50 norske rock- og popfestivaler.

– Vi regner med at rock- og bluesfestivalene til sammen tiltrekker seg over en halv million publikummere, og at publikumstallet vil øke med rundt fem prosent i sommer sammenlignet med i fjor, sier Svensson.

– Folk drar ikke lenger på bare en festival om sommeren, de drar på flere, fastslår hun.

– Men det er veldig mange norske festivaler nå, og jeg tror antallet er i ferd med å flate ut. Flere nye festivaler vil komme til, slik at det blir en viss utskifting, men det totale antallet festivaler vil neppe bli særlig større, mener Svensson.

– Helt nytt

Dagsavisen har hentet inn tall som viser at bare de ti største norske musikkfestivalene selger over 300.000 billetter til sammen. Nykommeren Hove-festivalen er blitt Norges største rockfestival.

– På Quart solgte vi 9.500 billetter daglig og var Norges største festival. På Hove hadde vi håpet på 7.500 solgte daglig, og endte opp på rundt 10.000 solgte daglig. Det er jo egentlig helt eksepsjonelt, å trekke 10.000 folk daglig til noe som er helt nytt, sier Gunnufsen.

Hove-festivalens suksess og Quart-festivalens fiasko har dermed endret det norske festivallandskapet. Før var det fire store musikkfestivaler som tronet på toppen: Quart, Øya, Norwegian Wood og Moldejazz. Etter denne sommeren er feltet mye jevnere. I antall solgte billetter har outsideren Storås i Trøndelag passert både Norwegian Wood og Molde, og flere andre festivaler er blitt jevnstore konkurrenter i feltet rundt 20.000 solgte.

I tillegg kommer et hundretall en- og todagersfestivaler som ofte selger mellom 5.000 og 10.000 billetter. Mange av festivalene har også gratiskonserter som samler store folkemengder.

Internasjonale navn

En klar festivaltrend i år er større regionale festivaler på mindre steder som får store internasjonale navn og selger fra 10.000 til 20.000 billetter – som Skral Festival i Grimstad, Bukta i Tromsø, Canal Street i Arendal.

– Vi ser at stadig flere mindre festivaler vokser til å bli mellomstore – de har fått større bredde i programmet og trekker et bredere publikum. Samtidig har flere mellomstore ambisjoner om å konkurrere med Quart og de andre store, som Slottsfjell- og Storås-festivalen, sier Linnea Svensson i fagrådet for festivalene.

– Men vi har allerede sett at noen festivaler har gått dukken, som Hell Blues Festival, og noen har levert røde tall. Mange festivaler har vært svært ambisiøse og modige, det er bra. Men det er viktig å vite at økt satsing også fører med seg økte utgifter, særlig når det gjelder internasjonale artister, sier Svensson.

De små blir større

Flere festivaler på mindre steder med norske artister på programmet har også gjort det bra. Denne helga har Eikerapen Roots Festival i indre Agder problemer med å møte etterspørselen etter billetter.

– Noe som særlig ekspanderer, er festivaler på mindre steder. De engasjerer på tvers av generasjonene: Mormor lager mat til de frivillige sammen med barnebarna. Det skaper stemning og lokal tilhørighet, sier Svensson.