Breene krymper i rekordfart

– I 2006 målte vi det største underskuddet siden vi begynte målingene av isbreenes massebalanse. I gjennomsnitt smeltet et to meter tykt vannlag fra alle de tolv målingsbreene. Breene i Jotunheimen er nå på det minste siden den lille istid, forteller glasiolog og senioringeniør Liss Andreassen i Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Årsaken til det store underskuddet er at det vinteren 2005-2006 var veldig lite nedbør, og at sommeren og høsten i fjor var veldig varm.

– Størrelsen på breen er avhengig av nedbørsmengden og sommertemperaturene. I løpet av de fem siste årene har vi hatt tre somrer som har vært blant de varmeste som er målt, noe som har ført til stor avsmeltning og massetap, påpeker hun.

Dette har ført til at brefronten har trukket seg kraftig tilbake på 26 av 28 målte breer.

Slutt på breføring

De største endringene i frontposisjon i 2006 ble målt på for brearmene fra Jostedalsbreen. 11 av dem trakk seg i snitt 70 meter tilbake. Den berømte Briksdalsbreen, som beundres av mer enn 250 000 besøkende i året, trakk seg hele 120 meter tilbake.

– Brefronten har flyttet seg med flere hundre meter siden vi begynte med breføring her i 1996. September i fjor var den siste gang vi kunne drive breføring her. Nå er det flate platået nederst smeltet bort, og bare bratthenget står igjen, forteller Magne Paulsrud, som er daglig leder i aktivitetsselskapet Olden Aktiv.

I år satser selskapet på å kunne ta med isvandrere til Brenndalsbreen i stedet.

– Vi håper og tror at det vil bli mulig. Men det kommer an på klimakondisjonene og hvordan breen beveger seg, sier Paulsrud.

Både fronten på denne breen og Kjenndalsbreen var de som trakk seg mest tilbake i løpet av 2006, med hele 160 meter.

Både på Hardangerjøkulen, Langfjordjøkelen, Ålfotbreen, Hellstugubreen og på den svært populære Nigardsbreen er det målt rekordunderskudd i 2006. Flere sommerskisentre måtte i fjor sommer stenge på grunn av smeltingen.

Innlandsbreer mest utsatt

I vinter har det heldigvis vært bra med snø, noe som gjør at breene kanskje unngår underskudd i år. Men den globale oppvarmingen spår en dyster framtid for breene. Liss Andreassen i NVE beroliger med at vi nok kan brevandre flere steder i mange år til, men om 50 til 100 år kan flere breer ha smeltet bort. Ifølge Andreassen vil sannsynligvis de kystnære breene klare seg best, fordi man antar at den globale oppvarmingen vil føre til mer nedbør.

– Men det avhenger av om nedbøren kommer i form av snø eller regn. Innlandsbreer, som dem i Jotunheimen, har smeltet jevnt ned de siste 100 årene, sier hun.

Gjennom hele 1900-tallet har breene i Norge i hovedsak trukket seg tilbake, med unntak av 90-tallet, da de vokste på grunn av nedbørsrike vintre. Isbreene blir sett på som en nøkkelindikator for globale og regionale klimaendringer.