Greske øyeblikk

En gang ble jeg ringt opp av en journalist som ville at jeg skulle ramse oppfilmer som ga meg reiselyst. En av dem som dukket opp i hodet mitt varfilmen «Kaptein Corelli's mandolin». Der den italienske operasyngendeokkupasjonskapteinen Corelli iført Nicholas Cages store bambiøyne underandre verdenskrig hjelpeløst forelsker seg i den vakre oppvakte grekerinnenPelagia (Penélope Cruz). Umulig kjærlighet i et grønt åslandskap derelektrisk blått vann blinker mellom krokete oliventrær og slanke sypressergeitene mekrer og timiansduftene nærmest kryper ut gjennom tv-ruta. Riktignok ispedd mindre hyggelige scener som når de tyske okkupantene slaktersine tidligere italienske forbundsfeller som dyr. Og når jordskjelvetsmadrer de siste rester av skakkjørte mennesker og bygninger etter krigen.Kanskje var det like greit at filmmakerne droppet den onde mellomperioden.Borgerkrigen. Da grekerne også begynte å slakte hverandre.

Uberørt skjønnhet

Det er heldigvis lenge siden. Når jeg lander er det det romantiske levendeKefalonia jeg undrer på om vil overleve forventningene. Det dufter i allefall enda bedre enn på film. Varm tung pinjeskog. Spiss søt sypress.

Den romantiske gamle landsbyen på filmen ble liggende i ruiner etter detsiste jordskjelvet på filmen. På location like utenfor den lille landsbyenSami er det lite å se. Til gjengjeld får øyet sin belønning når vi svingerned til den kritthvite bukten Antisamos som ligger inneklemt mellom grønneuberørte åser. Selv nede på den etter hvert så berømte stranda ligger detbare et par strandbarer. Ingen hoteller i flere kilometers omkrets. Tilakvarievannet kommer det bare snorkleglade menneskefisker i bil. Bare se oppfor geitene som springer lettføtt over veien.

– Da jeg var her i fjor leste jeg boken om Kaptein Corelli her på stranden.Den er mye bedre enn filmen. Dessuten ender den helt annerledes røper SueGarforth fra England.

Besøket ga mersmak og nå er hun og mannen tilbake for annen gang.

– Vi har reist til mange av øyene i Hellas men dette er en av de allervakreste og minst turistifiserte øyene vi har vært på. Landskapet er grøntog fint og så gjør de høye fjellene landskapet så majestetisk sier Suesom anbefaler på det sterkeste å leie bil.

Gamle sjarmører

Den lille landsbyen Sami er ikke spesielt vakker. Men nede ved havnen har degreske familiene inntatt fiskerestaurantene. Det er søndag og langehøylytte middager fyller ettermiddagen. En rund blid dame fôrer en hel stimmed småfisk med brød fra kaikanten. Vannet er klart som i et akvarium.

På vei tilbake går jeg innom Kaptein Corelli's en moderne kaffebar som ogsåtiltrekker seg byens baske gamlekarer. Jeg ber pent om å få ta et bilde avdem noen som utløser en klassisk diskusjon mellom de smigrede sjarmørene ogde gryntende grinebiterne. Sjarmørene vinner. Den eldste blir så smigret athan kysser kameraet mitt tre ganger før han prøver å få tak i meg for i gåmed samme behandling.

– Han er mer enn 90 år men like gal etter jentene så vær forsiktigadvarer Elizabeth Cosmetatu som selger suvenirer og tepper i butikken vedsiden av cafeen.

Hun ser bekymret opp mot himmelen. Et øredøvende brak får henne til å bryteut i en lang tirade på gresk. Plutselig åpner himmelens sluser seg og truermed å skylle med seg hennes greske tepper kourelia hatter ogduker.

Jeg løper bort for å hjelpe henne. Ti minutter etterpå kan vi halvdruknedeog opprømte nyte en kaffe og søte greske konfektbiter mens hun plukker framen håndfull slitte svart-hvitt-bilder.

Mange modige kapteiner

– Se her det er Sami rett etter det voldsomme jordskjelvet i 1953. Alt blejevnet med grunnen ingenting sto igjen. Denne øya har en virkelig grusomhistorie forteller hun alvorlig.

For det er ikke bare naturkreftene som har rystet den vakre verdige øya.Det sjelelige jordskjelvet borgerkrigen brakte med seg var som et ondtvarsel. Elizabeth peker på et bilde av noen gutter som marsjerer i et liteopptog.

– Da faren min kom tilbake til øya etter et lang opphold på fastlandet underborgerkrigen var det første synet som møtte ham en mann han kjente fra førav i Sami som spilte fotball med de avhogde hodene deres.

Elizabeth har derfor lite til overs for filmen som har gjort øya så berømt.

– Boken og filmen om Kaptein Corelli er bare en romantisk historie. Den sieringenting om hvor ille det virkelig var her. Det er dessuten helt idiotisknår Penélope Cruz og Nicolas Cage danser tango i rådhuset. Det er ingen heri Kefalonia som kan danse tango blåser hun.

Nå er hun i ferd med å skrive en bok selv.

– Den skal hete «Kaptein George – en kefalonsk familiehistorie» fortellerhun.

Kanskje er det flere som synes det er andre kapteiner som fortjenerberømmelse i den lille bygda. For rett over gaten ligger en butikk som lydernavnet Captein Jimmy.

Italienskinspirert

På grunn av jordskjelvene er det ikke mye igjen av den opprinnelige gamlebebyggelsen på øya. Bare i den lille fiskerhavnen Fiskardo helt nord påøya har den eldre venetianskinspirerte bebyggelsen overlevd. Det harbidratt til at havnen de siste årene har imot langt større fisker. Fiskardoer øyas jetsett og yachtfolk-hang out nummer én. Men økende charterturismekan være en av årsakene til at de mest celebre celebritetene har uteblitt iår.

– I fjor var Tom Hanks her. Men i år har det vært mest greske berømtheter påbesøk forteller Angela Azuanitopoulou som har sommerjobb i en av de småcafeene.

Vi slenger oss ned i de komfortable sofaene på utecafeen «Yacht Inn» for åbetrakte skuespillet. Her spilles en chill out-versjon av norske Mari Boineover høyttalerne og espressoen koster like mye som hjemme.

Elektrisk blått

På vei sørover igjen rekker vi en liten tur innom vesle Assos som kanskjeer øyas aller vakreste lille landsby. Det er dårlig med strender her mensupert for lunsj. Oppe på en klippe ruver ruinene av et gammelt italienskkastro. Noen kilometer lenger sør triller vi ned de bratte hårnålsvingenetil den berømte Mirtos-stranden. Inneklemt mellom hvite bratte klipper ogmed silkemyke hvite småsteiner på stranden bør du ha dine beste solbrilleri bagasjen for ikke å bli blendet. Havet gløder av elektrisksvømmebassengblått vann. Det er som å være i Karibia.

– Et utrolig romantisk sted! mener Heike Schleinzer og Herbert Macht fraTyskland som er på en ukes kjærlighetsferie.

De har leid scooter og er i ferd med å utforske øyas mange fine strender.

– Det fine er at det er mange små strender å være helt alene på sierHerbert.

Men bli ikke overrasket om du snubler over en og annen solbrun tissetass herog der. Naturistene krever ikke ensomhet for å nyte solen in natura påKefalonia.

Urbant caféliv

Kefalonia er mye mer avslappet og mindre utviklet enn de fleste andre greskecharterøyene. Bebyggelsen er stort sett lav og velholdt og det er ingensteder som framstår som enorme chartermaskiner selv om noen områder er merutbygd enn andre som Skala og Lassi. Noen kilometer unna er det enkelt åfinne strender uten ett eneste hotell eller strandbar alt fra små viker tillange ruslestrender mellom høye fjell. De fleste strendene i sør harfinkornet gyllen sand mens de hvite stort sett ligger mot nord. FjelletAinos ruver over den sørlige delen av øya med nydelige veier for sykling ogvandring med fantastisk utsikt.

Skulle du bli lei av vakre veier og det enkle strandliv kan du ta deg entur inn til øyas «hovedstad» Argostoli. Ved førsteøyekast ser den kanskje ikke så hyggelig ut men inne i den langeshopping-gågaten finner du forunderlig mange brukbare butikker som slettikke bare selger glorete badetøy og billige postkort. På kvelden er dessutenValliano-plassen i byen the place to be kantet med sydendekontinentalt kafé- og barliv uten det sedvanlige charterstripepreget. Her erdet fullt med trendy unge greske vennegjenger også.

Mangel på dyrkbar jord på Kefalonia har gjort at mange øyboere har måttetfinne seg jobb andre steder. Friske penger har gjort at kefallinierne oftemer velstående enn andre grekere noe som gjenspeiles i arkitektur oglivsstil.

Derfor er filmøya langt mer moderne i virkeligheten. Men duften er endabedre.