Direktør saksøkerNasjonalmuseet

I snart ett år har Marith Hope vært direktør uten portefølje. Formelt sett er hun fremdeles øverste leder for Riksutstillingene med full lønn. Problemet er bare at Riksutstillingene ikke eksisterer lenger og at hun verken har medarbeidere arbeidsoppgaver eller arbeidsplass.

– Det oppleves jo som fullstendig meningsløst. Det er et nesten umulig ståsted for å søke andre jobber. Jeg kan jo ikke skrive i en søknad at jeg er direktør for en institusjon som ikke eksisterer lenger. De må jo tro jeg er gal sier Marith Hope.

Direktør fram til 2009

Det siste året har hun hatt god tid. Ikke bare til ubegrenset med ferie og fritid men også til å tenke grundig gjennom hva som gikk galt.

Det hele begynte høsten 2004 da Bondevik-regjeringen foreslo at Riksutstillingene skulle bli det femte hjulet på vogna til det nyopprettede Nasjonalmuseet hvor allerede fire andre museer hadde smeltet sammen: Nasjonalgalleriet Arkitekturmuseet Museet for samtidskunst og Kunstindustrimuseet.

Marith Hope som tidlig gikk ut i mediene og markerte sin motstand til sammenslåingen bestemte seg for gjøre sitt for at sammenslåingen skulle gå mest mulig smertefritt for seg. Ikke minst av hensyn til sine 21 medarbeiderne i Riksutstillingene.

Men da datoen for sammenslåingen kom 1. juli 2005 var det direktøren selv som fikk beskjed om å pakke sakene og forlate kontoret. Nasjonalmuseets direktør Sune Nordgren hadde ikke funnet plass til henne på det nye organisasjonskartet. Og det til tross for at kulturminister Valgerd Svarstad Haugland i sin tid hadde lovet at «alle tilsatte (vil) få tilbod om arbeid i Nasjonalmuseet frå overtakingsdato». (Stortingsproposisjon nr. 1 tillegg nr. 4).

– Jeg fikk kun muntlig beskjed ikke noe skriftlig. Det var jo merkelig at de ikke hadde plass til meg når de hadde plass til alle de andre direktørene som ble overført til det nye Nasjonalmuseet.

– Ekstremt fleksibel

Den eneste forklaringen hun hittil har fått er at det er Kulturdepartementet og ikke Nasjonalmuseet som er hennes arbeidsgiver. Og i et brev fra departementet får hun bekreftet at hun fremdeles er direktør for Riksutstillingene helt fram til åremålet går ut i 2009. Men så lenge har ikke Marith Hope tenkt til å vente.

– Slik som situasjonen er nå hefter det noe mistenkelig eller galt ved mitt navn noe som ødelegger mine videre karrieremuligheter. Derfor ønsker jeg en eller annen offentlig forklaring på det som har skjedd sier Marith Hope.

Som mangeårig programsjef og senere direktør for Riksutstillingene synes Marith Hope det er underlig at Nasjonalmuseet ikke hadde bruk for hennes kompetanse og nettverk.

– Jeg ville ikke hatt noen problemer med å tilpasse meg hvis Nasjonalmuseet ønsket å utføre formidlingsoppgaven på en annen måte. Jeg anser meg selv for å være ekstremt fleksibel og har skiftet linje mange ganger tidligere uten at det har vært noe problem sier hun.