Her har vi en raring som inneholder vannmelonsex campy musikalnumredansende peniser bevisstløse pornostjerner og kvelning med kjønnsorgan.Høres mer ut som en ekstremfilm i Takashi Miike-stil men tro meg: «Denlunefulle skyen» befinner seg i smalfilmens ytterkant. En symbolladetdvelende meditasjon om fremmedgjøring og følelsessubstitutter som vantkritikerprisen på fjorårets Berlin-festival.
For oss som ikke kjenner til Ming-liang Tsai kunne det være på plass med enbruksanvisning for «Den lunefulle skyen» er så full av obskur symbolikk ogreferanser til regissørens tidligere filmer at den grenser tilugjennomtrengelig. En rask «Google» viser at den omstridte Tsai er kjent forminimal dialog og evighetslange statiske tagninger. Isolasjon ogkommunikasjonsproblemer går som en rød tråd gjennom filmene hans der vannog vannmeloner brukes som et symbol på kjærlighet. Neppe en tilfeldighetaltså at «Den lunefulle skyen» utspiller seg i et Taiwan som er rammet avtørke og vannmangel.
For å understreke at dette er en film for de innvidde er «Den lunefulleskyen» dessuten tredje delen i en trilogi som følger «What Time is itThere?» (2001) og kortfilmen «The Skybridge is Gone» (2002) med de sammehovedpersonene. Shiang-chyi (Chen Shiang-chyi) bor i en anonym boligblokk iTapei og tilbringer dagene med å samle plastflasker. Under flaskejakten fårhun øye på Hsiao-kang (Lee Lang-sheng) som hun utvikler et platoniskforhold til uten å ane at han tilbringer mesteparten av tiden med å spilleinn pornofilmer i leiligheten over henne. Da Shiang-chyi langt om lengefinner en bevisstløs pornopike i heisen oppdager hun hva kjærestenfordriver tiden med. Noe som leder til en forbløffende grim absurd ogrystende avslutning som likhet med resten av filmen er veldig åpen fortolkning.
Tsais sirupseige kameraføring tærer veldig på tålmodigheten men han avløserdet meditative tempoet med livlige fantasisekvenser der karakterene danserog mimer til gamle poplåter. «Den lunefulle skyen» inneholder også mangenærgående sexskildringer av en art vi sjelden ser på kino her hjemme. Tsaibruker disse scenene i hovedsak for å vise det absurde spranget mellompornografisk fantasi og virkeligheten men etterlater ingen tvil om at hananser porno som menneskefiendtlig og nedrig. Tidvis fascinerende men mestfor cineaster som virkelig føler at de har noe å bevise. Rare filmen!
