– Ingen kan fylle tomrommet

Julaften døde Georg Johannesen av et illebefinnende mens han var på ferie iEgypt. Norge mistet en av sine krasseste samfunnskritikere og størsteintellektuelle kapasiteter.

– Etter ham er det et gap ingen kan fylle. Han var enestående i Skandinaviafordi han alltid var uberegnelig sier forfatter Jan Erik Vold som harkjent Georg Johannesen i nærmere førti år. De to var sammen redaktører avtidsskriftet Basar på 1970-tallet. Siden Vold fikk meldingen om vennens dødhar han brukt tiden på å gå gjennom Johannesens diktsamlinger.

– Det finnes ikke så mange virkelige diktere blant de litterære bestselgernei Norge i dag. Georg var dikter. Når han er borte er det et veldigstort tap for den offentligheten som mener at litteratur har noe med innsiktå gjøre – at man kan bli klokere av å lese sier Vold.

Han beskriver Johannesen som «den mest innette samfunnskritikeren i norsklitteratur» særlig i NATO-spørsmålet og motstanden mot atomkrig.

– Georg var helt nådeløs i sine holdninger i sin kamp for kunnskap og enhistorisk forståelse. Hans slagferdighet kunne være drepende. Du får ikkevenner av å kalle Arbeiderpartiet for Det Norske Arveparti sier dikteren.

– Men privat var han så trofast mot sine venner at du så ikke maken. Han varen jævlig god kamerat. Jeg er stolt av å regne meg som en av Georgs vennersier Vold.

– Vil savne ham dypt

Lyrikeren Kjell Heggelund har vært Georg Johannesens venn siden de gikksammen i tredje klasse på folkeskolen i Bergen. Han vil savne kameraten dypt.

– Dessuten hadde vi trengt ham til så mye akkurat nå. Vi er i enovergangstid når det gjelder både litteratur ideologi og kritikk og vihadde trengt stemmen og skikkelsen hans. Georg var viktig fordi han så tingfra en litt annen synsvinkel enn andre – han var både veldig direkte ogsamtidig så reflektert. Han var først og fremst en som så tingene utenfraog prøvde å ta selvstendig stilling til ting sier Heggelund.

– Vår største essayist

Cappelens Anders Heger var Johannesens forlagssjef og venn de siste femtenårene og beskriver forfatteren som en enormt raus mann. Han kallerJohannesen vår største essayist.

– Han har satt norsk litteratur og norsk tekst inn i et stort internasjonaltbilde og forvaltet en voldsom respekt for kunnskap og lesing. Han har værten tradisjon helt alene og står i en poetisk sterk arv som går tilbake tilHolberg sier Heger.

– Hva var det han brakte inn i norsk lyrikk?

– En nøkternhet og en slags anti-sentimentalitet som kom på helt riktigtidspunkt. Han har et veldig hengivent publikum men jeg undrer meg over atdet ikke er større. Men han vil bli stående i lang tid både som essayist oglyriker særlig for diktsamlingene «Ars Moriendi» og «Ars Vivendi» sierHeger som også trekker fram debutromanen «Høst i mars» fra 1957.

– Den var et forvarsel til den store litterære blomstringen som skullekomme og var viktig for en hel generasjon. Den representerer et skille inorsk litteratur sier Heger.

– Unik posisjon

Forfatterforeningens nestleder Terje Holtet Larsen beskriver GeorgJohannesens forfatterskap som umulig å komme utenom.

– Jeg kan ikke komme på mange andre forfattere som har hatt den posisjonen.Noen ganger framstod han som en brumlebasse som ville provosere men det låalltid noe dypere der – en type steilhet som alltid var humanistiskforankret sier Holtet Larsen.

Johannesen var Norges eneste professor i retorikk. Forfatter ØyvindRimbereid er nestformann i Retorisk forum i Bergen der Georg Johannesen varformann.

– Han introduserte retorikken som fag i Norge men viktigst er det likevelat han har kjempet mot den overflatiske retorikkforståelsen der retorikkenførst og fremst er noe som ekstreme veltalende politikere som Carl I. Hagenbedriver. For Georg Johannesen handlet retorikken om alle sider ved det åskrive eller å tale sier Rimbereid.

– Hva kommer du til å huske ham best for?

– Bare det å være sammen med ham. Og det lar seg ikke formidle sierRimbereid.

Georg Johannesen beskrives som enormt raus og kritisk.