Mestermøte

CD

Ellika & Solo

«Abaraká! Tack!»

Xource Records

Ikke alle er klar over at en av verdens mest oppskattede koraspillere bor i Norge. Han heter Solo Cissokho og kommer opprinnelig fra Senegal men har skapt seg et verdensnavn ved å spille med Youssou N’Dour og Ali Farka Touré ved å motta BBCs World Music Award (2003) og bli nominert til Nordisk Råds Musikkpris. Han har utgitt en rekke plater på egen hånd og fått særlig oppmerksomhet for platene utgitt under prosjektnavnet Cissokho System. Men den nye platen «Abaraká! Tack!» er egnet til å bli kjent med mannen på en annen måte enn gjennom hans tidligere plater.

Som tittelen indikerer er «Abaraká! Tack!» en plate som er dels senegalesisk dels svensk. Selv spiller han koraen på kjent vis komponerer og synger mens makkeren hans i dette tilfellet er den svenske folkemusikeren og felespilleren Ellika Frisell som har jobbet sammen på plate før – «Tretakt/Takissaba» – som er nettopp den platen som innkasserte dem en felles BBC Award. Ellika & Solo er rett og slett møtet mellom nordisk pols vals og springar og senegalesisk kora og griotenes musikalske fortellertradisjon. Cissokho bruker sin posisjon som griot til å fortelle og synge om folk og familie mens Ellika Frisell på sin side er like tradisjonsrik i måten hun plukker den svenske folkemusikken på og overlater til fela og formidle historiene og følelsene. Her er to musikere som har spilt sammen i snart åtte år i mer eller mindre sporadiske møter og de passer hverandre som hånd i hanske.

I motsetning til mange slike møter mellom folkemusikk fra forskjellige land føles ikke «Abaraká! Tack!» som en framtvunget affære der det politisk korrekte skal styre musikkens retning. Her inngås det ikke så mange kompromisser snarere tvert imot. Den som til enhver tid har noe å si styrer tonen og musikkens retning. De to musikerne og komponistene gir plass til hverandre i så stor grad at innimellom tror du du har satt på en helsvensk Bingsjöplate mens du i neste øyeblikk er Vest-Afrika uten snev av nordisk midnattssol.

Dette gjør «Abaraká! Tack!» til et spennende og sjenerøst prosjekt der musikken gløder så harpiksen lukter svidd og musikerne tangerer perfeksjonen i samspillet.