Annonse
– Jeg klager ikke på egne vegne, men samfunnsøkonomisk er det helt «på trynet». Jeg får lønn i to år, uten å jobbe. Det føles ikke riktig, sier Jorunn Moen. Foto: Katharina Dale Håkonsen, NTL-magasinet/ANB

Ville heller betale millionsum enn å beholde Jorunn (67)

Bibliotekar Jorunn Moen vil aller helst jobbe til hun er 70 år, men fikk i stedet sluttpakke med to årslønner av Folkehelseinstituttet.

Annonse
Innenriks

 

Av Katharina Dale Håkonsen, NTL-magasinet/ANB

Pensjonist Jorunn Moen (67) sitter i hjørnesofaen i leiligheten og drikker lys Lipton-te fra store, kornblå keramikk-kopper. Klokka er elleve. Hun har allerede rukket en gåtur og yogaøvelser.

Etter intervjuet er hun fri og frank resten av dagen. En tilværelse mange eldre arbeidstagere misunner henne. Men det var ikke drømmen til den tidligere seniorrådgiveren i Folkehelseinstituttet.

– Jeg hadde en aldeles super jobb og ville jobbe til jeg fylte 70 år, sier Jorunn Moen.

Men det satte regjeringens budsjettkutt og forventninger om effektivisering i offentlig sektor en stopper for. I Folkehelseinstituttet ble rundt 40 mennesker over 60 år overtallige. Moen var en av dem.

Dette er historien om en av seniorene i arbeidslivet som vil jobbe lenge – akkurat som statsminister Erna Solberg (H) har tatt til orde for – men som mistet jobben og ente opp med over en million i sluttpakke.

LES OGSÅ: Han taper 50.000 i året på å utsette pensjoneringen

Ville jobbe til hun ble 70 år

– Jeg er glad for at du vil ta det opp. Jeg liker Camilla (Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet, red. anm.) godt, men her mener jeg ledelsen har opptrådt uredelig, sier hun.

Den tidligere bibliotekaren sikter til måten hun indirekte ble presset ut av arbeidslivet på. Folkehelseinstituttet svarte på regjeringens budsjettkutt ved å krympe aktivitet og nedbemanne, blant annet Jorunn Moen. Hun fikk den tøffe beskjeden i juni 2017.

Like etter inviterte ledelsen henne til et møte hvor de presenterte tre alternativer. Enten søke internt utlyste stillinger eller gå av med full opptjent pensjon 1. august 2018. Alternativ tre var å motta to årslønner i sluttpakke mot å gå av med pensjon før hun fylte 67 år.

– Det tredje alternativet var helt uaktuelt. Jeg ville aller helst fortsette å jobbe til jeg fylte 70 år, sier hun.

(Saken fortsetter under bildet)

Jorunn Moen

– Jeg var i god tro, men nå synes jeg det var tull at vi fikk beskjed om å søke på interne stillinger, sier Jorunn Moen. Foto: Katharina Dale Håkonsen, NTL-magasinet/ANB

 

LES OGSÅ: Statoil-sjefen har 95 millioner kroner i pensjonspott

Absurd teater

Etter møtet med ledelsen gikk Jorunn Moen i gang med å søke interne stillinger. Hun trodde det skulle ordne seg for henne. Hun har solid erfaring, er utdannet bibliotekar, har jobbet i Posten og Norad og vært seksjonsleder for bibliotek og arkiv på Statens institutt for rusmiddelforskning. På toppen av erfaring, hadde Moen lyst til å jobbe.

Hun søkte på fem stillinger og ble innkalt til intervju på to av dem. Det var nervepirrende. Hun forberedte seg til intervjuene og svarte så godt hun kunne. Men hun fikk bare avslag.

Etter en stund begynte hun å lure. Mistanken om at alderen talte mot henne, fikk hun bekreftet i kantina en dag. Hun gikk bort til en som hadde intervjuet henne for å høre hvordan ansettelsen gikk. Da fortalte vedkommende at de ble tvunget til å ta seniorene inn til intervju. I dag kaller hun oppfordring om å søke stillinger for et «spill for galleriet». Hun mener årsaken til at hun ikke har fått tilbud om jobb skyldes alderen.

– Det føles som om jeg har deltatt i et absurd teater. Jeg føler meg lurt.

67-åringen legger ikke skjul på at det har vært en følelsesmessig påkjenning å søke stillinger hun ikke var aktuell for.

– Å bli vurdert, veiet og funnet for lett var slett ikke morsomt. Det skulle jeg gjerne sluppet, sier hun og tittet ut vinduet.

LES OGSÅ: Pensjonsslippen tilbake i posten neste sommer

Betenkelig å benytte sluttpakke

Jorunn Moen er ingen bitter pensjonist som sturer hjemme og bare lengter tilbake arbeidsdagen i Folkehelseinstituttet. Hun vet å sette pris på rolige dager i den lyse treromsleiligheten på Sankt Hanshaugen i Oslo, og å slippe å gå etter klokka.

Men hun er skuffet over hennes tidligere arbeidsgiver som er en IA-bedrift med et spesielt ansvar for å tilrettelegge for seniorer, og som har en uttalt policy om å vektlegge intern mobilitet og streng rekrutteringskontroll.

(Saken fortsetter under bildet)

Norveig Retterholt Weider

HR-direktør Norveig Retterholt Weider synes det er synd at Jorunn Moen føler seg lurt. Foto: Folkehelseinstituttet/ANB

 

– Det er betenkelig at Folkehelseinstituttet benytter sluttpakke til å presse eldre arbeidstakere ut av arbeidslivet, sier Moen.

Hun mener selv at hun kunne startet i flere av stillingene om hun hadde fått litt opplæring, noe Folkehelseinstituttet lovet interne søkere.

– Jeg er som en potet. Jeg kan gjøre mye. Jeg var innstilt på å samarbeide. Folkehelseinstituttet kunne hatt glede av mitt bidrag.

LES OGSÅ: Halvparten tror ikke pensjon blir nok

Får mindre i pensjon

Hun fikk ingen av stillingene hun søkte på. 20. september 2017 takket hun ja til en sluttpakke mot å si opp sin stilling. I sluttpakken fikk hun to årslønner som tilsvarer over en million kroner.

Men det var en heftelse ved sluttpakka. Hun var nødt til å si opp stillingen før hun fylte 67 år. Noe som resulterte i at hun ikke får vanlig pensjon, men oppsatt pensjon.

For å få full uttelling med oppsatt pensjon, må en ha jobbet i 40 år. Moen har 36 års opptjening som igjen betyr lavere pensjon resten av livet.

– Jeg har regnet på det og vil trolig få 3.000 kroner mindre i måneden resten av livet, sier hun.

LES OGSÅ: Valgte å jobbe til hun ble 73 – ender opp ned 0 i pensjon

Jobber frivillig 

Den tidligere bibliotekaren har nedbetalt all gjeld og plassert sluttpakka i fond. Hun har verken forsørgeransvar eller høye løpende utgifter, og vil trolig klare seg godt økonomisk.

Hun er mer opptatt av det store bilde.

– Samfunnsøkonomisk er det helt «på trynet». Jeg får lønn i to år for å gjøre ingenting. Istedenfor kunne jeg bidratt i to år.

Før Moen gikk av med pensjon, arbeidet hun som seniorrådgiver i Historisk befolkningsregister. Arbeidsoppgavene er ikke borte, bare stillingshjemmelen.

– Jeg trivdes veldig godt med å jobbe i Folkehelseinstituttet. Jeg savner å være en del av kollegium, å høre til et sted.

Et par ganger i måneden er hun fortsatt på jobb i Folkehelseinstituttet – som frivillig.

– Betaling får jeg jo, sier hun og smiler.

Kompetanse som kriterium 

HR-direktør Norveig Retterholt Weider i Folkehelseinstituttet forstår at Moen savner jobben og synes det er synd at hun føler seg lurt.

– Men jeg vil presisere at prosessene har vært reelle, og omplasseringer og internrekrutteringer har hatt kompetanse som eneste kriterium.

I løpet av de siste årene har Folkehelseinstituttet gjennomgått store omstillinger og nedbemannet 150 årsverk. I 2016 skaffet instituttet stillinger til syv overtallige og åtte overtallige i 2017. Av disse 15 er fire personer mellom 63 og 70 år.

– Vi har vurdert om medarbeidere som er overtallige ett sted, kan fylle andre stillinger. De interne omplasseringene har vært gjort basert på kompetansebehovet i stillingen og den kompetansen vedkommende har – og kan tilegne seg innen rimelig tid. (ANB)

 

Fakta om oppsatt pensjon:

Hvis du har vært ansatt i offentlig ­sektor, har jobbet tre år og sluttet før du fylte 67, har du rett på en framtidig ­pensjon.

Du må søke om alderspensjon fra folketrygden for å få oppsatt alderspensjon (Kilde: Finansportalen)

Annonse