Nyheter

Villdyr i asfaltjungelen

I storbyer vrimler det av ville dyr - fra aper og villsvin til rev og rådyr.

I fjor oppdaget håndverkerne som jobbet på Storbritannias høyeste bygning, The Shard Building rett ved London Bridge, at en rev allerede hadde flyttet inn i skyskraperen. Den så ut til å trives godt, blant annet takket være maten som håndverkerne hadde latt ligge igjen etter seg. Den pelskledde okkupanten ble imidlertid fanget, fjernet og sluppet fri igjen etter en helsesjekk.

- I tjukkeste London er det faktisk ti ganger så mange rev per kvadratkilometer som det er på landet, opplyser zoolog Petter Bøckman.

- Det er først og fremst mat som gjør at ville dyr trekker inn til byene. Mennesker legger igjen en vanvittig mengde søppel, og det utgjør en stor matressurs for dyr som vet å nyttiggjøre seg dette. Mange villdyr lever herrens glade dager i byene, sier han.

Yrende dyreliv

Over hele verden slår ville dyr seg ned i byer: Aper har gjort «byfolk» av seg i Asias og Afrikas storbyer. Vaskebjørner stortrives i amerikanske byer, og sentralt i Berlin kan man treffe på villsvin.

Kjetil Bevanger, vitenskapelig rådgiver ved Norsk institutt for naturforskning, er ekspert på faunaen i tettbygde strøk i Norge.

- Folk tenker kanskje ikke over hvor mye vilt dyreliv de faktisk har rett utenfor stuevinduet. Men de som har fuglebrett, kan iallfall studere massevis av ulike fuglearter. Ellers holder rødrev, grevling og mink til i byene. Samt oter og mår. Hjortedyr trekker hyppig inn i villastrøk. I Trondheim har vi sågar jerv i bymarka. Det er i det hele tatt et yrende dyreliv i byene, sier Bevanger.

- De dyrene vi finner i byene, er de mest tilpasningsdyktige, de vi kaller generalister. Og de kan være alt fra insekter og fugler til pattedyr. Men den avgjørende egenskapen de må ha, er tilpasningsdyktighet.

Det er ikke estimert hvor mange ville dyr som holder til i norske byer, men Petter Bøckman regner med at det ofte er like mange rotter som mennesker i en by. Og så kommer selvfølgelig alle andre dyrearter, ikke minst de tallrike duene, i tillegg.

Bedre i byen?

Tilgangen til mat er altså det viktigste for villdyrene. Men Bøckman nevner også noen andre fordeler ved å gjøre byboer av seg:

- På grunn av vår energibruk er det gjerne to-tre grader varmere i byene enn ute i skogen. Og det er betydelig færre rovdyr. Det er viktig for mange arter.

Når det gjelder fugler, er det ikke alle som egner seg for et liv i skogen.

- En del fugler er ikke flinke til å sitte i trær. De klarer ikke å gripe ordentlig. Dette gjelder blant annet duer. De trenger høye klipper som habitat for å unngå rovdyr. Og i byene har vi et bra substitutt: Høye bygninger, forklarer Bøckman.

Mange fordeler altså. Og dyr som rotter og duer finner man i Norge faktisk bare i byer, ikke i villmark.

- Dersom du tar en spasertur og kikker på byduer, så vil du se at noen av dem er ganske hardt skadet. Men de lever. Og det skyldes lett tilgang på mat. I naturen ville ikke disse skadede individene hatt nubbesjans, sier Bøckman.

Zoologen trekker også fram et annet typisk eksempel:

- I Drammen har de rådyr som trekker inn til byen. Det gjør de nok fordi de har det lettere der enn ute i skogen. Og mange av disse rådyrene er antakelig født i byen!

Han påpeker at dyrene som holder til i byene, utvikler seg annerledes enn sine ville slektninger.

- Blant annet tilpasser fordøyelsen seg dietten de finner i byen. Evolusjonen kan noen ganger gå veldig fort. Hvis utviklingen får fortsette, vil vi blant annet kunne få to forskjellige arter av kjøttmeis, én landlig og én urban, om et par hundre år. (NTB Tema)

Mer fra Dagsavisen