Vi flytter til byene og vraker distriktene

Av Aslak Bodahl

– Ved siden av utdanningstilbudet er det et større og mer variert arbeidsmarked i byene. Byenes tiltrekningskraft skyldes også nåtidens urbane livsstil. Vi er opptatt av nærhet til kulturtilbud og det å ha livskvalitet i hverdagen, sier Julien Grunfelder til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Tydelig tendens

Grunfelder er en av hovedforfatterne bak den ferske rapporten fra Nordisk ministerråd. Han peker på at urbanisering er en tydelig tendens i Norge og de øvrige nordiske landene. Forklaringen er et samspill mellom innvandring og at unge mennesker flytter til byene.
5,2 millioner personer, eller rundt 20 prosent av den samlede befolkningen i Norden, er nå bosatt i hovedstadsområdene, og i tiden fram mot 2030 forventes regionene rundt København, Malmø, Stockholm, Oslo og Helsingfors å vokse med ti prosent, ifølge rapporten. 
– Fram mot 2030 er situasjonen annerledes i Norge enn Norden for øvrig. Befolkningsveksten vil komme i de mindre og mellomstore byene hovedsakelig langs kysten. Årsaken er fiskeriindustrien og at middels store byer som Tromsø er ganske attraktive å bo og jobbe i, understreker han.
I og med at Norge tidligere har hatt en distriktspolitikk med utgangspunkt i ressursgrunnlaget, har det vært et mål om å opprettholde spredt bosetting og en god arbeidsplassutvikling over hele landet, ifølge Senterpartiets Willfred Nordlund.
– Vi ønsker å føre en aktiv distriktspolitikk, og mener dette kommer den økonomiske utviklingen i landet til gode fordi vi utvikler næringer som skaper merverdi av våre naturgitte ressurser. Disse ligger som kjent i hele landet, sier han til ANB.

Høyest innvandring

Ingen av de øvrige nordiske landene opplever en raskere befolkningsvekst enn Norge. Økningen i perioden 2007 til 2017 var på hele 12,3 prosent og tilsvarte 575.000 nye innbyggere.
Innvandring utgjør to tredjedeler av denne veksten, og det er den høyeste andelen i Norden. I 134 av 422 norske kommuner skjer økningen i befolkningen utelukkende som en følge av innvandring.
– Spredt bosetting er et godt virkemiddel for et bærekraftig velferdssamfunn med godt integrerte mennesker i lokalsamfunnet. Flyktninger og innvandrere som bosettes rundt omkring i hele landet møter det norske språket og samfunnet på en helt annen måte enn hvis de skulle bosettes i allerede innvandrertette områder, påpeker stortingsrepresentanten fra Sp.
– Vi tror kommuner som sliter med å opprettholde folketallet, eller hvor det lokale næringslivet har problemer med integrering, er glade for at det kommer innvandrere som kan bidra til å bygge lokalsamfunnet. Vi ser at mange små og mellomstore kommuner ofte klarer dette bedre enn de største, forteller Nordlund.

Norske regioner tilbake

Norske fylker faller på Nordisk ministerråds rangering av den sosioøkonomiske utviklingen i regioner i Norden. Økonomisk tilbakegang forårsaket av oljeprisfall er en viktig årsak til tilbakegangen.
To norske regioner er blant de tre som faller mer enn ti plasser på rangeringen. Det er Vestfold og Buskerud. Det skyldes særlig økonomisk tilbakegang. Av de norske er Hedmark lavest rangert på en 54. plass. Østfold, Telemark og Nord-Trøndelag ligger på 50. plass. Fire regioner er på topp ti: Oslo (2), Akershus (6), Sør-Trøndelag (8) og Rogaland (10).
Grunfelder påpeker samtidig at potensialet i de norske fylkene er stort, både i en nordisk og europeisk sammenheng, og at dette bør utnyttes i arbeidet med den nye regionreformen.
– I en tid med en mindre dominerende olje- og energisektor, kan det være lønnsomt å fordele de økonomiske interessene. Det kan føre med seg mer innovasjon og flere utenlandske investeringer i regionene, sier han. (ANB)