– Uegnet asylsystem

Uttalelsene tilhører Anders Danielsson og Frode Forfang, henholdsvis generaldirektør i det svenske Migrationsverket og direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI).

Tirsdag deltok begge på flyktningseminar i Oslo – om den største flyktningkatastrofen etter andre verdenskrig.

Begge utlendingsdirektørene er enige i at det trengs nytenking og gjennomgang av et asylsystem som er tilpasset en situasjon da det kom langt færre asylsøkere.

Som Dagsavisen skrev tirsdag får flyktninger som kommer til Sverige en ganske annen velkomst og mottakelse enn de som må registrere seg hos politiet på Tøyen i Oslo. I Stockholm og Malmö møtes de på tog- og busstasjoner og fraktes til mottak der de får tak over hodet, mat og ei seng å sove før de blir bedt om å registrere seg. Migrationsverket står for korttidsregistreringen, ikke politiet.

UDI og Politiets utlendingsenhet (PU) leter etter egnede lokaler til et registreringsmottak der UDI og PU kan jobbe side om side – og dermed avhjelpe den prekære ankomstsituasjonen i og utenfor kontorlokalene på Tøyen.

– Når det er på plass, er det naturlig med en gjennomgang av arbeidsfordelingen mellom PU og UDI. Vi må diskutere hvor det er hensiktsmessig at PUs og UDIs jobb skal begynne og slutte, sier Forfang til Dagsavisen.

– Norge har hatt en sterk tradisjon for at politiet står for registreringen med fokus på kontroll av ID-dokumenter, bagasje og mobiltelefoner – for å sjekke om asylsøkerne holder tilbake dokumenter, sier han.

LES OGSÅ: – Kan ikke leve med flyktningleir midt i Oslo

Solidaritet først

1.300 personer registrerte seg som asylsøkere hos PU forrige uke. Samme uke søkte 6.909 personer asyl i Sverige. 1.280 var enslige, mindreårige asylsøkere. Sverige får altså like mange enslige mindreårige på ei uke, som alle mindreårige som søker asyl i Norge i hele 2015.

Når året er omme vil Sverige ha tatt imot 100.000 asylsøkere – Norge vil ha tatt imot 20.000 Men Danielsson tar ikke ord som «akutt», «krise» eller at «kapasiteten er sprengt» i sin munn.

– Det handler om å ta imot! Det er handlingskraft som må til nå. Det er mennesker på flukt dette er snakk om, sier Anders Danielsson.

LES OGSÅ: – Var selv flyktning, nå hjelper han asylsøkere

To propper

UDI-direktør Frode Forfang peker på to kritiske flaskehalser i dagens asylsystem: Politiets registrering på Tøyen og bosetting i kommunene. Norske kommuner kan ikke nekte å bygge asylmottak, men de kan nekte å bosette flyktninger. Det har ført til at 5.000 flyktninger med innvilget oppholdstillatelse fremdeles bor på mottak. Konsekvensen er at de tar opp plassen for nyankomne – og de kommer ikke i gang med livet sitt.

I Sverige kan flyktningene selv velge hvilken kommune de vil bo i. Da går bosettingen raskere.

– Jeg finner det helt unaturlig at noen skulle bestemme hvor jeg skal bo hen. Som dere hører, kommer jeg fra Skåne. Skulle jeg da ikke få lov til å bo i Stockholm, spør Danielsson.

520.000 flyktninger har greid å krysse Middelhavet i år. 5.000 har dødd på ferden. Sverige har åpnet for at syriske flyktninger som søker familiegjenforening kan ta fly fra Damaskus. De skal slippe å betale menneskesmuglere blodpenger og risikere livet på havet.

– Å ta imot syriaflyktningene er «a piece of cake» for Europa. Vi må finne felleseuropeiske løsninger med en rettferdig fordeling, sier Danielsson.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!