– Jeg tror det gir dem håp

Det er kjølig i været, og selv om asfalten fremdeles er fuktig, har det heldigvis sluttet å regne. Ved Politiets utlendingsenhet (PU) på Tøyen i Oslo deler frivillige ut mat og dekker flyktningenes elementære behov. Brannalarmen har gått hos PU, og de frivillige i hvite og gule vester loser toget av flyktninger som nå strømmer nedover Økernveien, rundt hjørnet av Kjølberggata og inn i bakgården hvor det serveres mat av den frivillige organisasjonen Refugees Welcome to Norway.

Elisabeth Gade er vaktsjef for helseenheten i Røde Kors. Hun forteller at de har godt belegg av frivillige som står for både helseenhet og innkvartering, samt tolker som bistår helsetjenesten. I tillegg tilbyr hotellet Best Western overnatting til alle nyankomne, slik at ingen behøver å sove utendørs.

– De får sove på hotellet når de har gjennomført hurtigregistreringen, forklarer Gade.

LES OGSÅ: Ikea-ansatte jobbet dugnad for nytt akuttmottak

Problemer med hjertet

Alle som kommer til PU, må registrere seg med navn og nasjonalitet før de slipper inn på hotellet.

En ung mann tar tak i armen til Ahmad Al-Dalati (20). Den unge mannen snakker arabisk og forklarer at han har problemer med hjertet, det dunker fort. Ahmed finner en lege som gjennom tolking forklarer at mannen må vente til han kommer til et mottak, så lenge tilstanden ikke er akutt.

De siste tre til fire ukene har pågangen av nyankomne flyktninger vært så stor at frivillige organisasjoner har måttet steppe inn. Al-Dalati kom selv som enslig flyktning fra Syria for halvannet år siden og forteller at flere av de frivillige er tidligere flyktninger. Selv er han her som tolk fra Røde Kors.

LES OGSÅ: Slår alarm om forholdene for asylsøkere

– Forstår dem

– Jeg føler hva de føler, jeg vet hva de trenger. Jeg forstår hva de tenker på og hvor redde de er for ikke å få opphold, forklarer han.

Al-Dalati tror at hans historie er med på å gi flyktningene troen på en framtid i Norge.

– Jeg har møtt folk her fra samme område som jeg selv kommer fra, og de blir alltid glade når de hører dialekten min. De lurer på om de selv kommer til å bli like flinke til å snakke norsk som det jeg er. Jeg tror det gir dem håp, forklarer han idet det iskalde regnet igjen plasker ned over Tøyen.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!