Sykefraværet har gått ned ti prosent siden 2001. Det har spart staten for 128 milliarder i sykelønn.

Fallet i sykefravær har spart staten for store summer, viser en ny rapport. Mens LO freder sykelønna, vil NHO ha den på bordet.

Innenriks

 

Sykelønn er blitt en het politisk potet etter at Høyres Heidi Nordby Lunde tok til orde for å gjøre endringer i sykelønnen til en valgkampsak i 2021. Også NHO og flere av de andre arbeidsgiverforeningene har gitt uttrykk for at tida er inne for å se på sykelønnsordningen, som hvert år koster staten drøyt 40 milliarder kroner.

Samtidig har staten spart 128 milliarder kroner i sykelønn de siste 17 årene, viser en fersk rapport Samfunnsøkonomisk analyse har laget for hovedorganisasjonen YS. En av årsakene er lavere sykefravær. Mellom andre kvartal i 2001 og fjerde kvartal i 2017 sank fraværet med nærmere ti prosent, viser en rapport som ble lagt fram tidligere år.

Se utviklingen i sykefravær og utgifter til sykelønn nederst i saken!

Tallene tyder på at dagens avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) har fungert, mener YS-leder Jorunn Berland.

– Når vi nå skal forhandle om ny IA-avtale, bør vi se på hvordan vi kan utvide og forbedre verktøykassen i stedet for det ensidige fokuset på kompensasjonsgrad som enkelte av partene har lagt opp til, sier hun.

Saken fortsetter under bildet. 

YS-leder Jorunn Berland. Foto: Mimsy Møller 

Les også: Heidi Nordby Lunde: – Sykmelding, nei takk!

LO: Nok pengeprat

Iveren for IA-avtalen er nemlig ikke like stor på arbeidsgiversiden. NHO har tidligere uttalt at opphør av avtalen er et alternativ, og Virke har satt som krav at sykelønn må være en del av diskusjonen dersom de skal skrive under på en ny avtale.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) har også uttalt at hun ikke ønsker å fornye IA-avtalen slik den er i dag med henvisning til at målet om å redusere sykefraværet med 20 prosent ikke er nådd.

Målet blir i hvert fall ikke nådd med kutt i sykelønna, mener LO-nestleder Roger Haga Heimli, som representerer LO i IA-forhandlingene.

– Sykelønnsordningen er løsningen, ikke problemet. I stedet for å ta penger fra folk, må vi se på hvorfor folk blir syke og hvilke tiltak vi kan sette inn på hver enkelt arbeidsplass, sier han.

Heimli mener rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse tilsier at det økonomiske aspektet ved sykefraværsdebatten må dempes.

– Det er etterlatt et inntrykk at av ingenting virker og at sykefraværet holder seg på topp, men denne rapporten viser det motsatte, sier Heimli.

Ifølge samme rapport er det trolig at sykelønnsutgiftene øker framover ettersom befolkningen eldes. Det er en utgift staten må være villig til å ta, mener LO-nestlederen.

– I et land som Norge, der vi har brukt de siste 17 årene på å øke inkluderingen og avgangsalderen, må vi akseptere at et visst sykefravær ligger i bunn. Så må vi diskutere hvordan vi kan redusere det fraværet som kommer i tillegg, sier Heimli.

Les også: Ap vil pålegge bedrifter å kurse langtidssykemeldte 

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Skreddersydd IA-avtale

Berland i YS mener motparten ser seg blinde på de store tallene. Hun viser til at det er store forskjeller i fraværet mellom sektorer og mener en ny IA-avtale i større grad må tilpasses hver bransje.

– Når vi ser at sykefraværet er høyest i omsorgssektoren må vi utvikle tiltak som er tilpasset nettopp den sektoren, og ikke tro at vi kan bruke samme tilnærming som vi bruker for eksempel i industrien, sier Berland.

I likhet med Heimli i LO krever Berland at sykelønna videreføres som i dag, men hun åpner samtidig for å gjøre endringer i andre deler av regelverket – som 12-månedersregelen, delvis sykemelding og arbeidsgiverperioden.

– Det er ikke gitt at dagens system er det optimale. Denne debatten kan vi ta når sysselsettingsutvalget kommer med sin rapport i 2019, ikke som en del av IA-drøftingene, sier Berland.

Les også: – Når Ap avviser sykelønnsdebatten, går rullegardinen ned for mange bedrifter 

NHO: Naturlig tema

Det regjeringsoppnevnte sysselsettingsutvalget har fått i oppdrag å analysere utviklingen i sysselsettingen i Norge og foreslå tiltak som kan bidra til at flere kommer i arbeid.

I motsetning til LO og YS, mener NHO det er naturlig at sykelønn blir et tema mellom partene når utvalget har lagt fram sin rapport.

– Vi vil snu på alle steiner i arbeidet med å få ned sykefraværet, og er også villige til å se på sykelønnsordningen. Vi mener det er naturlig at utvalget ser på ulike spørsmål knyttet til inntektsutviklingssystemet, inkludert sykelønn, og at dette er noe også partene diskuterer når vi blir invitert inn, sier Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i NHO.

Selv om staten har spart milliarder på sykelønn de siste 17 årene, er det fortsatt store kostnader forbundet med sykefravær, sier Melsom.

– Sykefravær påfører både bedriftene og samfunnet store kostnader, og derfor er det viktig å jobbe målrettet for å få ned disse kostnadene. Det er viktig at sykelønnsordningen støtter opp om arbeidsdeltakelse, og at systemet rundt sykefravær er utformet slik at det bidrar til å redusere sykefraværet, sier Melsom.

Når det gjelder videreføring av IA-avtalen, sier Melsom at det er «naturlig å ha en god trepartsdialog», men at den kan ta ulike former.

– Vi er åpne for å se på ulike modeller. Det viktige er at vi finner fram til noe som oppleves relevant for bedriftene.

Les også: Varsler ny avtale: – Folk blir syke av å ikke henge med på jobb

 

Grafikken er laget av Samfunnsøkonomisk analyse og viser sykepengedager per lønnstaker finansiert av folketrygden (justert for sykepengegrad) og statens utgifter til sykepenger gjennom folketrygden. Utgifter deflatert med en lønnsindeks justert ut ifra lønn per utførte timeverk ifølge nasjonalregnskapet, med 2001 som basisår. 

Kilde: SSB og Målene om et mer inkluderende arbeidsliv – status og utviklingstrekk. Rapportering fra faggruppe for IA-avtalen 2018. 

Grafikken er laget av Samfunnsøkonomisk analyse og viser faktiske sykepengeutgifter over folketrygden og kontrafaktiske sykepengeutgifter over folketrygden ved et uendret antall sykepengedager over folketrygden siden 2001. Deflatert med en lønnsindeks beregnet utifra lønn per utførte timeverk ifølge nasjonalregnskapet med 2017 som basisår. Tall i milliarder kroner. 

Kilde: SSB og Faggruppen for IA-avtalen (2018)