– Sykmelding, nei takk!

Hvem: Heidi Nordby Lunde (45)

Hva: Stortingsrepresentant for Høyre og 2. nestleder i Stortingets arbeids- og sosialkomité.

Hvorfor: Tar til orde for endringer i dagens sykelønnsordning.

Du vil at Høyre skal gå til valg i 2021 med kutt i sykelønna som en viktig kampsak. Hvorfor?

– Kampsak er dine ord. Jeg ønsker debatt om innretningen på sykelønna nå for å kunne foreslå nødvendige endringer fram mot 2021. Vår viktigste jobb er å sørge for at vi har en velferdsstat som løfter folk inn i fellesskapet, ikke skyver langtidssyke ut av det. Sykelønnsdebatten må sees i sammenheng med en helhetlig politikk for arbeid og inkludering.

Hos hvilke velgere er dette en vinnersak?

– Hos dem som anerkjenner at det må være en systemfeil når vi i et av verdens best regulerte arbeidsmarked har verdens høyeste sykefravær. Og som i likhet med meg mener at det ikke er en mykere eller mer menneskelig politikk å holde på ordninger som skyver folk ut av arbeidslivet.

I Norge får vi sykelønn i ett år. Arbeidsgiveren betaler de første 16 dagene. Hva slags modell ønsker du?

– Det kunne vært interessant å snu modellen på hodet slik at staten kommer inn tidligere, mens arbeidsgiver får ansvar senere. Det vil gi arbeidsgiver større motivasjon for å legge forholdene bedre til rette slik at arbeidstaker kan komme tilbake i hel- eller deltidsstilling. Det er mye helse i arbeid og det å ha et fellesskap å gå til. Men jeg er ikke ferdig tenkt i denne saken.

Nordmenn er mer borte fra jobben enn både svensker og dansker. Har vi dårligere arbeidsmoral her i landet?

– Nei. Det er i så fall systemet det er noe galt med, ikke menneskene. Å mistenkeliggjøre motivet for å ville reise en debatt om høyt sykefravær, hindrer en faktabasert debatt om temaet. Det tjener selvsagt noen på politisk, men det løser ikke problemet.

Noen mener det høye sykefraværet i Norge skyldes at norsk arbeidsliv er mer inkluderende og har en større andel arbeidstakere med helseproblemer. Løgn eller sannhet?

– Det stemmer at forskning viser at land med større arbeidsdeltakelse i befolkningen også har høyere sykefravær. Men det forklarer ikke hvorfor vi har dobbelt så høyt sykefravær som våre nordiske naboland med samme type arbeidsmarked som Norge. Det gir heller ikke svar på hvorfor kvinner jevnt over har høyere sykefravær enn menn i samme type stilling.

Hvis ansatte skal miste lønn fra første sykedag, er du bekymret for at dette vil ramme dem som allerede sliter – for eksempel kronisk syke og aleneforsørgere?

– Det er mulig å skjerme kronikere fra karensdager. Og når barn er syke, har foreldre rett til å være hjemme med dem et visst antall dager hvert år. Fraværet kompenseres med omsorgspenger. Men eksemplene dine viser hvorfor jeg vil ha en bred og grundig debatt: For å få opp løsninger som fremmer arbeidsinkludering, men ikke rammer urettferdig.

Bør egenmeldingsdagene kuttes eller fjernes?

– Det har jeg foreløpig ingen sterk formening om.

Har du noen gang vært hjemme fra jobb selv om du strengt tatt kunne gått på jobb?

– Nei, men jeg ble tilbudt sykemelding da jeg brakk beinet uten at legene en gang spurte meg om hva jeg jobbet med. Hadde jeg jobbet på lager, kunne det vært relevant. Vi som jobber på kontor har større mulighet til å holde sykefraværet nede enn mange andre grupper i samfunnet. For at alle skal få velferd etter behov, må vi også yte det vi faktisk kan – verken mer eller mindre. Jeg skjønner ikke hvorfor det er så kontroversielt.

Hva gjør deg lykkelig?

– Venner.

Hvem var din barndomshelt?

– Mine da beste venninner i alderstrinnsrekkefølge – Merete, Laila og Gyrid. Jeg ser stort sett alltid opp til egenskaper hos mine nærmeste, og beundrer dem for det.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Det meste. Jeg er i grunn ikke noe godt forbilde for noe som helst.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Drikker vin. Mye.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– For eksempel sexarbeideres rettigheter og andre menneskerettigheter.

Er det noe du angrer på?

– Alle de gangene jeg ikke sa fra, selv om jeg hadde lyst.