IA-avtalen på oppløpssiden

IA-avtalen vil ikke videreføres i dagens form. «Vi må få på plass en ny avtale», sier LO. «Bare på visse vilkår», sier Virke.

 

Mer enn en halv million årsverk går tapt på grunn av «helserelaterte ytelser», altså sykdom eller andre lidelser. Etter 17 år med en forpliktende avtale mellom regjeringen og partene i arbeidslivet, kan nå Inkluderende arbeidsliv-avtalen gå mot slutten. Dagens avtale går ut til nyttår og partene i arbeidslivet driver nå sonderinger før forhandlingene starter senere i høst.

Det vil bli tøffe forhandlinger. LO har kongressvedtak på at sykelønnsordningen ikke er på bordet, og «har ingenting å gi på sykelønna». Virke, som representerer 21.000 bedrifter og virksomheter i privat næringsliv, krever derimot at ordningen skal diskuteres for å skrive under en ny avtale.

– Vi vil ikke skrive under en avtale som hindrer oss i å fortsette å diskutere et så viktig virkemiddel for å redusere sykefraværet, sier Inger Lise Blyverket, direktør for politikk og tariff i Virke.

Les også: Slik klarte kommunen å kutte sykefraværet med 25 prosent

«IA-tretthet» i alle ledd

Den første avtalen ble inngått i 2001, og er fornyet fire ganger. Det er enighet i LO, NHO og Virke om at en eventuell ny avtale må oppdateres og tilpasses dagens arbeidsliv.

– Vi merker en IA-tretthet blant våre medlemmer. Det må komme noe nytt, sier Nina Melsom, direktør for område Arbeidsliv i NHO.

– Vi ser en lignende IA-trøtthet også på vår side. Vi ser at dagens avtale er moden for diskusjon, sier Roger Haga Heimli, andre nestleder i LO.

– IA-avtalen er ikke et godt nok verktøy. Så godt som all energi og futt har gått ut av den, sier Blyverket i Virke.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ny avtale eller ikke

Veien videre er det ikke like stor enighet om. LO er tydelige i sitt budskap: Vi trenger en ny avtale som tar utgangspunkt i dagens.

– Når avtalen nå går ut har vi behov for en tilsvarende avtale framover. Og den må vi ble enige om i trepartssamarbeidet, sier Haga Heimli.

LO ønsker langsiktige avtaler, og synes dagens varighet på fire år er en god modell.

NHO er langt på vei enig:

– NHOs medlemsbedrifter har oppnådd god måloppnåelse, men det er ikke tilfelle for store deler av arbeidslivet. En eventuell ny avtale må treffe hele arbeidslivet, og ha virkemidler som oppleves å treffe, sier Melsom.

– Har vi en ny avtale i 2019?

– Det må komme noe helt nytt – og det må komme som et resultat av forhandlinger i trepartssamarbeidet.

Igjen er det Blyverket og Virke som er hardest i klypa:

– Vi erkjenner behovet for et kraftfullt samarbeid for å mobilisere arbeidskraft, men ser ikke at vi nødvendigvis behøver en avtale som binder oss over flere år. Det er ingen selvfølge at resultatet av sonderingene vi nå gjør, blir en forlenget eller fornyet avtale.

Tallenes tale er tydelig: Sykdomsrelatert fravær har gått ned siden 2001, med opp mot 13 prosent. Det er likevel et godt stykke unna målet i gjeldende avtale om 20 prosent nedgang. Dessuten har sysselsettingsgraden sunket med over tre prosent siden toppåret 2008. I 2016 var 73,3 prosent av befolkningen i arbeid.

Hva vil Venstre?

Den tredje parten i forhandlingene, foruten de åtte hovedorganisasjonene på begge sider av arbeidslivet, er regjeringen. Det nyeste regjeringsmedlemmet Venstre har tidligere vært tydelige på at en fornyet IA-avtale vil kreve at sykelønnsordningen legges om.

«I Norge har vi et vanvittig høyt sykefravær, høyere enn så godt som alle andre land. Med tanke på at vi også er blant de friskeste gir ikke det mye mening. IA-avtalen har ikke klart å nå målene sine», sa daværende arbeidspolitisk talsperson, Sveinung Rotevatn, til ANB i fjor vår.

Terje Breivik, nestleder i Venstre og medlem av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, ønsker ikke å kommentere hva partiet mener om saken i dag.

– Jeg kommenterer ikke en prosess der regjeringen er i dialog med partene om en forlengelse av en avtale, sier Breivik.

Han vil verken bekrefte eller avkrefte at Venstre fortsatt mener det samme som i fjor.

Seniorpartneren i regjeringen, Høyre, som også har arbeids- og sosialministeren og dermed deltar i forhandlingene, fredet derimot sykelønnsordningen for inneværende stortingsperiode i fjor.

Taust fra skeptisk Hauglie

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie er derimot kritisk til dagens IA-ordning. Hun sa i Dagens Næringsliv før jul at ikke ønsker å fornye avtalen i dagens form, fordi den er dyr og lite effektiv.

Avtalen har kostet staten 21 milliarder siden 2001, uten at målene om å kutte sykefraværet med 20 prosent og å få flere funksjonshemmede i arbeid er oppnådd.

Hauglie vil ikke uttale seg til Dagsavisen om pågående forhandlinger, opplyser departementet.

Syk av lav kompetanse

Uansett hva partene blir enige om, vil avtalen påvirkes av hva det regjeringsnedsatte sysselsettingsutvalget legger fram i februar. Utvalget skal foreslå tiltak for å få flere i arbeid.

Et av mandatene er å se på «forholdet mellom de helserelaterte ordningene og øvrige inntektssikringsordninge». På mer folkelig språk: Sykelønnsordningen og andre sosiale støtteordninger.

NHO mener derfor det er naturlig å holde sykelønna utenfor forhandlingene om en ny IA-avtale.

– Vi er opptatt av å vurdere alle ordninger – også sykelønna. Den skal sysselsettingsutvalget se på. Vi tenker derfor det er naturlig å ikke gå så tungt på sykelønn nå, sier Melsom.

For NHO handler det mye om å få til en «virkelighetsnær avtale», som klarer å finne gode løsninger for den enkelte bedrift. Og de vil følge «kompetansesporet»:

– Vi ser at mange helserelaterte ytelser går til gråsonen mot kompetansemangel, at manglende mestring kan medføre sykdom.

LO er enig i at en ny avtale må «være relevant for arbeidslivet». Og:

– Mangel på kompetanse er en viktig årsak til sykefravær i mange tilfeller. Folk blir syke av å ikke henge med på jobb. I dag må en arbeidstaker gå i inntil to år med helserelaterte ytelser før hun kommer inn på kompetanesporet. Et viktig spørsmål er hvordan vi kan gjøre det enklere å komme på kompetanesporet, sier Haga Heimli.

 

IA-avtalen

* Avtalen om inkluderende arbeidsliv mellom staten og partene i arbeidslivet (IA-avtalen) skal få ned sykefraværet og få flere inn i arbeidslivet. Den ble først inngått i 2001, og er siden fornyet fire ganger.

* I 2016 var antallet tapte, norske årsverk på grunn av en helserelatert ytelse rundt 531 500. Antall sysselsatte årsverk var i overkant av 2,4 millioner.

* I 2016 var 73,3 prosent av befolkningen i arbeid.

* Det kvartalsvise gjennomsnittet for hele 2016 lå 12,6 prosent lavere enn nivået i 2. kvartal 2001.

* Dermed er målene i IA-avtalen om 20 prosent nedgang i fraværet ikke oppnådd.

Kilde: Rapport 2017 Rapportering fra faggruppen for IA-avtalen