Innenriks

Refser sine egne etter Høyres krasjlanding på Andøya

I 20 år har Jonni Solsvik (H) vært ordfører i Andøy. Etter valget er partiet nærmest utradert. Nå tar Høyre-veteranen et oppgjør med sine egne.

Valgnatta ble «helt jævlig» for Jonni Solsvik. I 20 år har Høyre-politikeren vært ordfører i Andøy i Nordland. Partiet har vært desidert størst i de siste kommunevalgene, og ved valget i 2015 fikk partiet en oppslutning på over 41 prosent. Fire år senere endte Høyre på 5,7 prosent. Senterpartiet fikk rent flertall med en oppslutning på 56 prosent. At Høyre ville falle kraftig, visste alle, men Solsvik sliter likevel med å fatte at det gikk så galt.

– Det er veldig trasig, det må jeg innrømme, men vi har fått som fortjent, det er sånn demokratiet fungerer.

Flystasjonen og fallet

Høyres fall på øya lengst nord i Vesterålen startet høsten 2016 etter forsvarsforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Da ble det vedtatt at Luftforsvarets base på Andøya flystasjon, kommunens viktigste arbeidsplass, skulle legges ned. Basen for maritime overvåkingsfly skulle flyttes til Evenes og samlokaliseres med den framskutte basen for kampflyene F-35. Vedtaket førte til voldsomme protester, og ved stortingsvalget i 2017 ble beslutningen trukket fram som en viktig årsak til at både Ap og regjeringspartiene gjorde et svært dårlig valg i Nord-Norge.

Jonni Solsvik beskriver tida etter vedtaket som «forferdelig slitsomme år».

– Jeg møter de menneskene som har blitt rammet av beslutningen – familier som har investert og bidratt mye i samfunnet.

Saken fortsetter under bildet. 

Oslo  20180116.
Jonni Helge Solsvik, ordfører i Andøy kommune fikk tirsdag anledning til å forklare seg når Stortingets utenriks- og forsvarskomité holdt høring om Andøya, og nedleggelsen av Andøya flystasjon. 
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

– Det er veldig trasig, det må jeg innrømme, men vi har fått som fortjent, sier Jonni Solsvik om Høyres krasjlanding i Andøya ved årets kommunevalg. Foto: NTB Scanpix

Ordføreren har stilt seg uforstående til mange av argumentene som er brukt for å rettferdiggjøre nedleggelsen. Det har heller ikke manglet på kritikk og advarsler fra folk i Forsvaret, som mener Andøya er den klart best egnede basen for maritime overvåkingsfly.

– Politikere og nasjonalforsamlingen må av og til ta valg som befolkningen ikke opplever som positive. Det har vi levd med i alle år, og vi har forsøkt å være konstruktive selv om vi ikke har vært enige, begynner Solsvik.

Det han reagerer mest på, er hvordan regjeringen og Arbeiderpartiet har håndtert saken etter at vedtaket ble fattet.

– Det er en grov forenkling å si at det er et enkeltvedtak som gjorde at vi falt fra over 40 prosent til fem prosents oppslutning, sier han.

Les også: Forsvarssjefen: Kritisk lav bemanning på Andøya

Politisk empati

Solsvik snakker om mangel på «politisk empati» fra den politiske ledelsen når han skal forklare det store fallet til eget parti og Ap i nord. For Solsvik handler politisk empati om at politikerne må lytte til motargumenter og vise forståelse for hvordan politikken rammer folk. Når det gjelder Andøya-saken, mener han at ledende politikere i de største partiene ikke har tatt folks bekymringer på alvor og at de heller ikke har erkjent at mye har endret seg etter at vedtaket ble fattet.

– Rullegardinen har gått helt ned, og man er ikke mottakelig for argumenter, uttalte Solsvik til Bladet Vesterålen i august.

Til Dagsavisen utdyper han:

– Når jeg analyserer det som har skjedd, kommer jeg til at det handler om mangel på politisk empati. Regjeringen og Ap vil ikke engang erkjenne at det har skjedd veldig mye og at forutsetningene for vedtaket er endret. Folk finner seg ikke i at de ikke blir sett og hørt.

– Argumentet er borte 

For Solsvik har begrunnelsen for nedleggelsen alltid skurret, og etter som årene har gått, er han bare blitt mer og mer kritisk til vedtaket.

– Virksomheten på Andøya skulle avvikles fordi man ville spare penger og samle alt i en base på Evenes. Arealet på Andøya skulle frigis til sivile formål. Dette argumentet er helt borte. Forsvaret vil ha bruk for infrastrukturen på Andøya i all overskuelig framtid. Det skyldes at den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg og at behovet for maritime overvåkingsfly er blitt mye større.

Saken fortsetter under bildet. 

Andenes  20170921.
Et Orion-fly står parkert utenfor en av hangarene på Andøya flystasjon. Regjeringen har vedtatt å legge ned driften av Orion her og flytte fly og mannskap til Evenes. Mange av de ansatte på basen er kritiske til avgjørelsen og mener den er fattet på feil faktagrunnlag.
Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Det er fortsatt behov for Andøya flystasjon, mener kommunens ordfører gjennom 20 år. Foto: NTB Scanpix

Den siste tida har USA gitt tydelige signaler om at de vil fortsette aktiviteten fra Andøya. Antallet flyginger er trappet opp fordi Russland har økt den militære øvelsesaktiviteten i nordområdene. Det har også kommet en rekke innvendinger mot selve utbyggingen av den nye basen på Evenes, både når det gjelder usikkerhet til kostnadsbildet og sikkerheten. Avinor har uttrykt sterk bekymring for økt turbulens knyttet til bygging av hangaren til de maritime overvåkingsflyene. Regjeringen har avvist at det vil bli en kostnadssprekk og vært klar på at vedtaket ikke vil bli endret.

Les også: Valgkampen – liten til å være så stor

– Kan ikke skylde på Sp

Solsvik mener regjeringen burde møtt alle motargumentene på en helt annen måte.

– Det mest slitsomme har vært at vi ikke blir sett eller møtt med et åpent sinn og at man ikke erkjenner at det har skjedd endringer.

Han kommer også med et spark mot Arbeiderpartiet.

– De snakker om at de er et styringsparti. Det er ikke et argument for noe som helst. Når det har dukket opp nye ting, sier de ikke noe annet enn regjeringen. Det virker som om de ikke vil stille kritiske spørsmål til det de har vært med på.

Senterpartiet har vært den krasseste kritikeren av nedleggelsesvedtaket. Partiet gjorde det tidlig klart at de skulle sette saken høyt på agendaen og kjempe for en reversering.

– Vi kan ikke skylde på Senterpartiet for at de tok muligheten. Vi må heller stille spørsmål ved vår egen strategi og om vi har lykkes med å fange opp det som rører seg der ute.

For Solsvik handler Høyres og Aps nedgang i nord om håndteringen av en lang rekke saker. Den tidligere lensmannen i Andøy, mener for eksempel at politireformen ble kommunisert helt feil ut da det ble hevdet at det var en nærpolitireform.

– Formidlingen av budskapene må bli mye bedre. Man kan ikke kalle det en nærpolitireform når det ikke er det sentrale med reformen.

Solsvik mener Høyre må ta grep om den negative utviklingen skal snus.

– Når resultatene skal evalueres, må ikke det gjøres med utgangspunkt i Høyres hus i Oslo. Man må høre på dem som har vært tettest på folk som er rammet og som ikke forstår argumentasjonen bak beslutningene. Det er det aller viktigste man kan gjøre. For dette vil ikke gå over av seg selv. Det må stilles spørsmål ved om det politiske håndverket bak reformene og vedtakene har vært godt nok.

Saken fortsetter under bildet. 

Stokmarknes, Norge Norway 20140429.
 Pilotene overlot spakene til meg. Hvem andre er det som får sjansen til å fly et Orion-fly helt på egen hånd? Jeg liker å kjøre ting, altså. Det er gøy, sier Solberg om da hun i 2014 fikk prøve seg som pilot på vei fra Andøya til Bodø. 
Foto: Marte Christensen / NTB scanpix

Statsminister Erna Solberg fikk prøve seg som pilot på vei fra Andøya til Bodø i 2014, før regjeringen vedtok å legge ned flystasjonen. Foto: NTB Scanpix

Les også: Ap-ordfører: – Skolemat som hovedsatsing holder ikke

– En global trend

Solsvik ser også det som har skjedd i en større sammenheng.

– Det kan se ut som det er en global trend at det er blitt for stor avstand mellom dem som tar beslutninger og dem som rammes av politiske vedtak. Det er blitt hevdet at det var avviklingen av lokale og regionale politiske strukturer som førte til Brexit, fordi avstanden mellom makta i London og vanlige folk ble for stor. Hvis man ikke greier å forstå folks reaksjoner og heller ikke klarer å argumentere godt nok for beslutningene som tas, gjør man det lett for ensakspartier. Da får de et stort handlingsrom, der det er nok å være imot noe.

Solsvik understreker at det han kommer med «er en subjektiv mening fra en Høyre-ordfører i Andøy».

– Men det er blitt sagt litt for ofte at ordføreren i Andøy snakker distriktspolitikk. Folk forstår at dette handler om mye mer enn distriktspolitikk. Jeg har pekt på forhold ved denne prosessen som ikke har vært bra, og disse forholdene mener jeg det må gjøres noe med om Høyre skal komme tilbake og snu den negative trenden.

Mer fra Dagsavisen