Politiets utgifter til personell økte kraftig i 2017

Av Linus Røvik Hauge

Utgifter til personell i politiet økte fra i underkant av 11 milliarder kroner i 2016 og utgjorde 75 prosent av politiets totale driftsutgifter i fjor, viser tall fra årets ressursanalyse. I gjennomsnitt var det 16.217 årsverk i politiet i fjor, og lønnsutgiftene kom opp i 10,2 milliarder kroner.

Utgifter til materiell var den nest største utgiftsgruppen, og sto for 11 prosent av de totale driftsutgiftene i politiet i fjor. Av de drøye 1,5 milliarder kronene gikk 890 millioner kroner til IKT-materiell. 8 prosent av politidistriktenes driftsutgifter gikk til betaling av husleie.

Totalt økte politiets driftsutgifter med i overkant av 2 milliarder kroner til 17,3 milliarder kroner i 2017.

Les også: Fortviler etter 28 år i politiet. Tar et nådeløst oppgjør med Erna Solbergs prestisjereform.

Strammere økonomi

Samtidig viser analysen at politidekningen, som er antall politiårsverk målt per 1.000 innbyggere, økte fra 1,76 i 2016 til 1,81 i 2017. Tallet er målt som årlig gjennomsnitt og antas å øke til 2 politiårsverk per 1.000 innbyggere i 2020. Om målsettingen skal nås avhenger imidlertid av at prognoser for befolkningsvekst og forutsetninger knyttet til nettotilgang for politiårsverk slår til.

Politidirektoratet opplyser at til tross for at politiets budsjetter er styrket, så opplever distriktene at den økonomiske situasjonen er stram – og at den gradvis blir strammere.

Politidirektoratet fastslår at mens politidistriktene siden 2013 har blitt tilført betydelige budsjettmidler, har arbeidsomfanget økt relativt mer. Dermed var også handlingsrommet noe lavere i 2017 enn i 2013.

– Samlet sett trekker disse to indikatorene i retning av en svak svekkelse i handlingsrommet for politidistriktene i perioden 2013-2017, fastslås det.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Tre grupper

Totalt var det 9.532 politistillinger i fjor, 1.199 flere enn i 2013. 1.050 av disse har gått til styrking av bemanningen i politidistriktene, og fra 2013 til 2017 økte antallet politistillinger med 14 prosent. Antallet juriststillinger har økt med 18 prosent de siste fem årene, mens det er blitt 14 prosent flere sivile stillinger.

I ressursanalysen er politiet gruppert inn i de tolv politidistriktene, særorganene Kripos, Økokrim, Politiets utlendingsenhet og Utrykningspolitiet, samt andre enheter: Grensekommissariatet, Nasjonalt ID-senter, Politihøgskolen, Politidirektoratet, Namsfogden i Oslo, Politiets IKT-tjenester og Politiets fellestjenester.

Verken Politiets sikkerhetstjeneste, Justis- og beredskapsdepartementets egne bevilgninger eller Sysselmannen på Svalbard er inkludert i analysen. (NTB)

Les også: – Det er virkelig en skam at Norge - som verdens rikeste land - ikke har ressurser til å etterforske straffesaker