Vil ha skole i skogen

Hvem: Morten Dåsnes (61)

Hva: Daglig leder i Friluftsrådenes Landsforbund.

Hvorfor: Friluftsrådenes Landsforbund ønsker sammen med Den Norske Turistforening og Norsk Friluftsliv å ta i bruk naturen som klasserom.

Hvorfor er det en god idé å ta undervisningen ut i naturen?

– Det er fire viktige grunner til å bruke naturen mer som læringsarena og aktivitetsområde. For det første gir det bedre læring fordi læringsarbeidet blir mer virkelighetsnært, mer praktisk, konkret og variert, og flere sanser tas i bruk. Læringsarbeidet tilpasses dermed flere. Det er viktig for å minske skoletrøtthet og frafall. Dernest blir fysisk aktivitet en naturlig del av skolehverdagen. For det tredje får elevene naturopplevelser og direkte forståelse for klima- og miljøutfordringer. Og sist, men ikke minst, blir det sosiale miljøet bedre. Naturen er en fantastisk aktivitetsarena med sine uendelige muligheter for opplevelser, aktivitet og mestring.

Dere har lansert åtte råd for økt bruk av naturen som læringsarena. Ett er å bruke den som klasserom i alle fag. Er det mulig?

– Det er både mulig og ønskelig. Det er helt opplagt at deler av kroppsøving og naturfag bør foregå ute. I matte kan mange begreper - tid, rom og lengder - forstås mye bedre ved praktiske oppgaver ute. Begreper, ord og uttrykk i språkfag er også eksempler på hva som kan læres inn ved morsomme uteoppgaver, og høsting og matlaging på bål er glimrende læring i mat og helse. Men vi mener ikke at all læring skal foregå utendørs. Poenget er å kombinere tradisjonell klasseromsundervisning med læring i friluft.

Dere ønsker også minst én time fysisk aktivitet i skolen hver dag. Hvor mye mindre enn det er det i dag?

– Det varierer sjølsagt fra barn og til barn, men trenden er skremmende. I seksårsalderen er åtte av ti barn i aktivitet minst én time om dagen slik helsemyndighetene anbefaler som minimum, mens blant 15-åringene er det bare seks av ti gutter og fire av ti jenter som oppfyller dette. Aktivitetsnivået faller altså dramatisk i løpet av skoleårene. Dermed har skolen et særlig ansvar. Skolen har samtidig en kjempemulighet fordi vi der kan gi alle barn dette minimumet som er så viktig for helse, trivsel og utvikling. Fysisk motorikk er grunnleggende for å fungere i arbeidslivet og samfunnet.

Hva slags effekt vil de åtte rådene deres kunne få?

– Jeg ser for meg aktive, friske og glade barn som stråler av mestringsglede, som utvikler et bevisst forhold til naturen og de klima- og miljøutfordringer vi står overfor, lærere som trives i lag med elevene og får brukt tida på læringsarbeid og en kunnskapsminister som med tilfredshet registrerer økt læringsutbytte, mindre mobbing og redusert frafall i skolen.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg tror det går noen linjer gjennom livet mitt fra jeg leste Mikkel Fønhus sin «Der villmarka suser» og Mark Twains «Huckleberry Finn».

Hva misliker du mest ved deg selv?

– I barndommen var jeg fryktelig sjenert, og jeg sliter fortsatt med å være offensiv og tøff nok i enkelte sammenhenger.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Hadde spørsmålet vært om en samtale rundt bålet, ville jeg tatt den med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. I heisen ville jeg hatt med meg alle de flotte folka som har samarbeida om de åtte rådene om naturen som læringsarena.